fbpx Varsellampene blinker for en faglig sterk helsetjeneste Hopp til hovedinnhold

Varsellampene blinker for en faglig sterk helsetjeneste

Jeg tror ikke løsningen for å gjøre sykepleierstudiet og sykepleieryrket attraktivt er å senke kravene. Jeg tror status og stolthet for sykepleieprofesjonen henger sammen med høy kompetanse og sterk faglig tyngde.

Regjeringen svekker sykepleierutdanningen og med det sykepleiekompetansen i den norske helsetjenesten. Det er bekymringsfullt. Særlig når forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel ikke forstår alvoret. Senest i Aftenposten i forrige uke uttaler han i et innlegg: Høgres Tone Trøen klemmer til med at fjerning av karakterkravet «i ytste konsekvens vil […] true pasientsikkerheten.»

Alt skal liksom bli «lettere» med denne regjeringen. Lettere å komme inn på studiet, lettere å få lov til å undervise, og ikke skal man trenge å ha førstekompetanse gjennom master for å undervise i fagmiljøene. Det eneste som ikke blir lettere, er hverdagen for norske sykepleiere og helsesituasjonen i det norske samfunnet. 

Vil true pasientsikkerheten

Sykdomsbyrden øker med flere eldre og stadig flere som lever med sammensatte og alvorlige sykdommer. Ved å kompromisse på kvalitet og kompetanse vil statsråd Hoel true pasientsikkerheten. Endringene i sykepleierutdanningen henger sammen med den medisinske og teknologiske utviklingen. 

Helsetjenesten gir mer avansert hjelp for akutte sykdommer og for langvarige, sammensatte og kompliserte lidelser. Utviklingen av nye behandlingsmetoder og medisiner går i et rivende høyt tempo. Døgnkontinuerlig spesialisert helsehjelp ytes ikke bare på sykehus, som før, men også i kommunehelsetjenesten og i folks hjem. Alt dette øker kompleksiteten i den helsehjelpen som ytes av sykepleierne. Derfor har også sykepleierutdanningen i Norge gått fra å være underlagt de enkelte sykehus med praksis der – til å være en akademisk utdanningsstige fra bachelor til doktorgrad. Hele veien tett koplet på praksisfeltet i kommuner og sykehus.

Kan svekke kompetansen

Skal vi bygge den norske helsetjenesten faglig sterk, kan vi ikke svekke sykepleiernes kompetanse, slik regjeringen foreslår. Her er fire bekymringer for den endringen regjeringen er i ferd med å gjøre. 

For det første: Karakterkravene må opprettholdes. Kompetansen sykepleierstudenten har ved studiestart, har betydning for sluttkompetansen, og det er flere som gjennomfører etter at karakterkravene ble innført. Glem ikke at det er de ferdigutdannede sykepleierne vi trenger i helsetjenesten. 

Karakterkravene i høyere utdanning reflekterer ansvaret de nyutdannede får når de går ut i jobb. Nyutdannede sykepleiere får raskt ansvar og står med pasienters liv i sine hender, hvor det å ta riktige kliniske valg er helt avgjørende. Karakterkrav gjelder for politifolk, lærere, ingeniører og for sykepleiere, enn så lenge. 

Er det viktigere for regjeringen at ingeniørene regner riktig når de skal bygge bygg og broer, men ikke så nøye at sykepleiere regner korrekt medisindosering til syke pasienter? Er det viktigere at politiet har god norsk språkforståelse enn at sykepleierne har det?

Hvorfor lytter man ikke til erfaring?

For det andre: Regjeringens prat om at sykepleierutdanningen har blitt for akademisk og for lite praktisk, er vanskelig å ta alvorlig. Halvparten av den treårige bachelorutdanningen er jo i praksisfeltet. Forstår ikke regjeringen hvor tett den teoretiske kunnskapen er knyttet til de praktiske ferdighetene sykepleieren har? 

Det er lett å tenke seg at man kan trene og bli god på praktiske prosedyrer. Men det er ingen sykepleiere som utfører prosedyrer uten å vite nøyaktig hvorfor de gjør den og hva den skal løse for pasienten. Å snakke om en av-akademisering av sykepleierutdanningen er å nedvurdere det ansvaret sykepleiere står i hver dag. Hvor er kunnskapsgrunnlaget for at vi får bedre sykepleiere av å svekke den forskningsbaserte og akademiske delen av utdanningen?

For det tredje: Fordi søkertallene går ned, vil regjeringen åpne for nye forsøk med Y-veien. Altså at helsefagarbeidere kan få opptak til en tilrettelagt sykepleierutdanning. Heller ikke generell studiekompetanse synes regjeringen bør være grunnleggende krav for utdanningen. 

Fra forsøk med Y-veien ved Oslomet erfarte man at nesten seks av ti studenter (59 prosent) ikke gjennomførte studiet. Å opparbeide seg generell studiekompetanse samtidig som en tar sykepleierutdanning, er krevende, og resultatene viste stort frafall og belastning på utdanningsinstitusjonen. Hvorfor lytter ikke regjeringen til slike erfaringer? 

Jeg er alvorlig bekymret

For det fjerde: Ikke bare vil regjeringen senke kravene til studentene. De vil også senke kravene til dem som underviser.

Regjeringen vil ha mer av kombinasjonsstillinger der man jobber både ute i praksisfeltet som sykepleier selv og som lærer i utdanningen. For noen kan det være en god løsning, men finnes det nok kunnskap til å gjøre en slik dreining uten at det innvirker på læringsutbyttet til studentene? 

Når regjeringen velger minste motstands vei i møte med store, komplekse utfordringer i helsetjenesten, blir jeg alvorlig bekymret. Jeg tror ikke løsningen for å gjøre sykepleierstudiet og sykepleieryrket attraktivt er å senke kravene. Jeg tror status og stolthet for sykepleieprofesjonen henger sammen med høy kompetanse og sterk faglig tyngde. Nok hender er ikke en bærekraftig løsning fremover. Kompetanse er nøkkelen, og derfor blinker nå varsellampene for en faglig sterk helsetjeneste. 

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse