2. juni satte Sykepleierforbundets leder Lisbeth Normann en effektiv stopper for mulighetene til å oppnå likelønn de neste årene. Da ble det viktigere for henne å prøve å stoppe Frps fremgang på meningsmålingene, enn å oppmuntre de initiativ for likelønn som tross alt finnes. Lisbeth Normann har sviktet som leder av sykepleierne og valgt seg en rolle som partipolitiker.
Frp er det eneste partiet som har lagt frem forslag i Stortinget om likelønn. Og Frp er det eneste partiet NSF velger å gå hardt ut mot. Nå tror jeg ikke angrepet har særlig virkning på Frp - men NSF sender ut et helt håpløst signal til alle de andre partiene. Ved å angripe Frp, blir det helt risikofritt for de andre partiene å stemme ned likelønnsforslaget. Og det kommer de derfor til å gjøre. Frps fremgang utfordrer de andre partiene. Det er derfor flere av partiene legger om sin politikk på en rekke områder slik at den nærmer seg Frp. Likelønnsforslaget fra Frp skremte derfor vannet av de andre partiene. Etter 2. juni tror de andre partiene, dessverre, at de kan slappe av. Sykepleierforbundet har kommer dem til unnsetning.
Begrunnelsen for å angripe Frp var at det ikke sto noe om det i Frps program. Det er en begrunnelse som ikke er troverdig. Det er uinteressant hva partiene sier i sine programmer, dersom de ikke følger opp når det virkelig gjelder i Stortinget. Alle vet at partiene lover mye i programmene som de ikke holder. Det viktige er derfor hva de faktisk stemmer i Stortinget. NSF har med sitt angrep på Frp gitt følgende signal til de andre partiene: Det spiller ingen rolle hva dere stemmer i Stortinget - så lenge dere har noen fine formuleringer i programmet.
Jeg tror nok Lisbeth Normann ønsker å fremme likelønn. Men denne gangen har hun gjort en strategisk tabbe av dimensjoner. NSF burde oppmuntre alle partier som engasjerer seg i likelønnsdebatten. Ved at partiene konkurrerer om å være best kan vi få gjennomslag, og nå hadde vi en historisk sjanse. At det var Sykepleierforbundets egen leder, Lisbeth Normann, som skulle redusere denne muligheten er ubegripelig. NSF har vandret inn i en partipolitisk tåke hvor det ble viktigere å være mot Frp enn å være for likelønn.
Laila Reiertsen
Sykepleier og medlem av NSF
Kandidat for Frp til stortingsvalget 2009
KOMMENTARER