Ode til livet, og kaker...
Noen ganger.
Noen ganger skal en holde munn. Observere, registrere, og handle. Andre ganger er det ikke noe å tilføye. Som nå. Når det ikke kan sies så veldig mye bedre, skal en ikke forstyrre budskapet. Enten det er natt, om du er trøtt eller sulten.
Denne teksten er fra svenske Anna Dahlkvist. Anna er nå spesialistsykepleier på et sykehus i Sverige. Hun har bred bakgrunn fra kommunehelsetjenesten i Norge. Som observatør er hun veldig god til å fange øyeblikkene, sette dem i sin sammenheng, og vise det hele i sitt sykepleierblikk. Som her. Jeg har spurt, og fått lov til å dele. Som sykepleiere deler vi ofte også på tvers av landegrenser. Folk er folk, overalt. Uansett.
Så ja tar en kaka till
Och väntar på döden
En respirator är avstängd och från rummet hörs tonårsflickornas ångest
De som först nu inser att
döden finns på riktigt.
Och i rummet bredvid ligger
en man och kräks
lycklig över sitt nya knä
och allt han ska göra nu
när livet börjar om
Och flickan med de fina flätorna
sover gott utan att veta
att livet aldrig kommer
att bli sig likt igen
och hennes mamma som nästan förlorat sitt barn gråter av både lycka o sorg
För livet är värt att leva även om
det aldrig blir sig likt igen
Och min händer
luktar desinfekt och antibiotika
Och jag har världens bästa jobb
fyllt av liv och död och lycka och ångest och kakor
Anna Dahlkvist