fbpx Forsvinnende lite ekstra kapasitet hos deltidsansatte sykepleiere Hopp til hovedinnhold
SSB:

Forsvinnende lite ekstra kapasitet hos deltidsansatte sykepleiere

Geir Hjemås, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB), forsker

Seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Geir Hjemås, har lett med lys og lykte etter ekstra arbeidskapasitet som kan monne mot sykepleiermangelen. – Mest sannsynlig er det ikke mer å hente, sier han.

Tidligere i år publiserte Sykepleien en forskningsartikkel som konkluderte med at det ikke finnes en stor reserve av sykepleiere blant dem som i dag jobber utenfor helsetjenestene.

Nå har den ene av artikkelens forfattere, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Geir Hjemås, dykket enda dypere i tallene. Han har sett nærmere på om det kan være et uutnyttet potensial blant de mange sykepleierne som jobber deltid.

Funnene ble presentert på ssb.no onsdag 20. desember.

– Hva fant du?

– Mest sannsynlig er det ikke mer å hente.

– Hvorfor ikke?

– I utgangspunktet er den gjennomsnittlige stillingsprosenten blant sykepleiere høy, i overkant av 90 prosent. Svært mange av dem som jobber mindre enn 70 prosent, er over 60 år. Blant disse er det grunn til å anta at mange har jobbet seg bevisst ned mot mindre stillingsprosent.

Lite ufrivillig deltid

I den nye artikkelen refererer Hjemås blant annet til data fra Arbeidskraftundersøkelsen, som viser at om lag 10 prosent av sykepleiere som jobber deltid, gjør dette ufrivillig.

Årsakene til dette varierer. Blant sykepleiere i deltidsstillinger oppgir nesten halvparten utdanning, egen helse, eller omsorgsoppgaver som hovedgrunnen for deres valg. Under 7 prosent jobber deltid fordi de ikke kunne finne en heltidsjobb.

Hvis man ser på alle deltidsarbeidende kvinner med høyere utdanning, blir tallene store nok til at man også kan fordele på aldersgrupper. Da ser vi at andelen som jobber ufrivillig deltid synker kraftig i de høyere alderssegmentene. 

Om vi ser bort fra sykepleiere over 60 år, er det lite å hente på høyere stillingsbrøker

Selv om man skulle klare å få større stillingsbrøker for yngre sykepleiere som i dag jobber deltid, utgjør disse en relativt liten gruppe. Og det totale bidraget til arbeidsmarkedet vil, ifølge Hjemås, være begrenset. For mange av dem vil også ufrivillig deltid være en forbigående situasjon i starten av yrkeslivet.

– Om vi ser bort fra sykepleiere over 60 år, er det lite å hente på høyere stillingsbrøker, understreker Hjemås.

En del av disse er i utgangspunktet pensjonister, men jobber litt ved siden av. Dersom de jobber 20 prosent eller mer, blir de derimot trukket i pensjon.

– Om man skal få denne gruppen til å jobbe mer, må man nok endre regelverket, tror Hjemås.

Hjemås mener det ikke er gitt at det å redusere bruk av deltid vil kunne føre til vekst i antall årsverk for sykepleiere. Tvert imot kan muligheten for deltidsarbeid bidra til at flere sykepleiere i det hele tatt deltar i arbeidslivet.

NSF: Viktig med tilrettelegging

– I utgangspunktet er dette velkjent fra våre egne undersøkelser, men vi kaller det ikke «frivillig» deltid, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) til Sykepleien.

– Sykepleiere som velger å gå ned i stilling, gjør det gjerne på grunn av belastningen og for å orke å stå i jobb i det hele tatt. Da kan man diskutere hvor frivillig det er.

Mange av sykepleierne som har små stillingsbrøker, er som nevnt over 60 år.

– Da blir seniortiltakene ekstra viktige, mener Larsen.

Ærligst i nord

Hun forteller at NSF i forbindelse med forhandlinger om pensjon innhentet informasjon fra ulike helseforetak om hvordan de tilrettela for at eldre skulle kunne stå i jobben.

– Helse Nord var det eneste av de regionale helseforetakene som sa de ikke hadde mulighet til dette, og vi oppfatter dem som de mest ærlige.

Tilbakemeldingene fra medlemmer tyder nemlig, ifølge Larsen, på at det i dag er lite som gjøres for at eldre sykepleiere skal stå løpet ut i full stilling.

– Dersom du ikke kan jobbe turnus som før, eller bidra med like mange skritt per dag, er det få muligheter i dag.

Larsen understreker at tilpassing og tiltak ikke bare handler om eldre.

– Vi snakker også om livsløpsproblematikk. Du trenger noe annet for å stå i jobben om du er nybakt forelder eller i 60-årene, sier hun.

– Til syvende og sist handler det om at tjenestene skal løse et oppdrag. Det klarer de ikke om de ikke tilrettelegger for sine ansatte.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse