fbpx Lite attraktivt å bli helsefagarbeider Hopp til hovedinnhold

Lite attraktivt å bli helsefagarbeider

Pleie og omsorg blir stadig mer preget av profesjoner på den ene siden og ufaglærte på den andre viser ny undersøkelse.

For hvert år i utdanningsløpet ønsker stadig færre elver og lærlinger i helse- og sosialfag å bli helsefagarbeidere. Av de om lag 8 000 elevene som hver høst begynner på helsefag er det kun mellom tre og fire hundre som etter endt utdanning begynner som helsefagarbeidere.

– Dette dekker ikke mer enn 10 prosent av rekrutteringsbehovet, sier Håkon Høst, som synes det er svært problematisk at ungdom ikke finner yrket attraktivt. Han er en av fire forskere bak rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

I studien har man spurt elevene og lærlingene om hvorfor de har valgt helse- og sosialfag, hva de mener om utdanningen og deres mål videre.

 

Les: Elever mister lysten på yrket underveis

 

Høgskole som gjelder

Studien gjennomført av Nifu viser at selv om elevene og lærlingene er fornøyd med utdanningen, mister mange lysten på yrket de utdanner seg til. Flere går i stedet til høyere utdanning.

Blant elevene og lærlingene i helsearbeiderfaget svarer 43,5 prosent at de vil bli sykepleiere eller vernepleiere, mens bare 26,5 prosent ønsker å bli helsefagarbeidere.

Håkon Høst mener forklaringen ligger i at de ser at jobb- og karrieremulighetene helsefagarbeidere tilby er for begrensede.

Fire av ti mener det er nødvendig med høyere utdanning for å få jobb, mens tre av fire svarer at fagutdanningen ikke gir dem de karrieremulighetene de ønsker.

 

Redd for rekrutteringen

 Helsesektoren vil mangle mellom 45 000 og 57 000 helsefagarbeidere i 2035.

– Hvis det blir hovedmønsteret at man tar sju års pleieutdanning før man er i jobb, er det ganske kostbart, og det blir mye overlapping både i teori og ikke minst praksis. Det vil heller ikke løse rekrutteringsproblemet. Elevene vil jo konkurrere om de samme studieplassene, ifølge Høst.

Forskerne bak rapporten, Håkon Høst, Hilde Karlsen, Asgeir Skålholt og Elisabeth Hovdhaugen, mener ”utdanningsreformene i videregående opplæring de siste 20 årene har virket til det verre snarere enn til det bedre, spesielt for pleie- og omsorgsfeltet, som fra før hadde en velfungerende utdanning i hjelpepleierutdanningen”.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse