Meklingsfrist ved midnatt

Et halvt døgn før meklingsfristen løp ut 1. mai, brøt Unio forhandlingene med KS (kommunesektoren), Oslo kommune og staten. En uke seinere ble det også brudd i forhandlingene med Spekter (sykehusene).

- Det var meget stor avstand mellom partene da forhandlingene ble brutt og gikk til mekling, kunne Unio-leder Anders Folkestad konstatere.

Nå er meklingen inne i sitt siste døgn, og tiden renner ut for Riksmeklingsmannen i hennes arbeid med å utarbeide en skisse for partene.

Fredag varslet Unio plassoppsigelser for 10 000 av sine medlemmer.

Kommunene

I KS-området prioriterer Unio likelønnsløft gjennom et særskilt tillegg, og tiltak for å snu den svake lønnsutviklingen for høgskolegruppene.

Svaret fra KS var at likelønn best løses ved mer kvelds-, natt- og helgejobbing. Videre tilbød kommunenes arbeidsgiverorganisasjon alle arbeidstakere et generelt tillegg på 0,9 prosent og en lokal pott på 1,4 prosent.

- Helt uakseptabelt, var tilbakemeldingen fra Unios forhandlingsleder Mimi Bjerkestrand. Hun krevde et generelt prosentvis lønnstillegg på 2,5 prosent, en kompensasjon for dokumentert mindrelønnsutvikling på 1 prosent for høgskole utdannede og 1,5 prosent til arbeidstakere i skolen,

I kommunesektoren vil Unio ta ut til sammen rundt 6 000 medlemmer i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Fredrikstad, Bodø og Ullensaker. Hvis det blir streik, vil det blant annet ramme sykehjem og hjemmesykepleie.

Sykehusene

På grunn av den store avstanden i spørsmålet om likelønn, kom ikke Spekter og Unio lenger enn til å legge fram sine tilbud og krav før det ble brudd.

- Unio legger fram et likelønnskrav som går ut på at kvinnedominerte yrkesgrupper med utdanning over tre år skal ha et ekstra lønnsløft. Dette er imidlertid ikke et krav om likelønn, men et krav om et nytt lønnssystem. Lik lønn for lik utdanningslengde, ifølge administrerende direktør i Spekter, Lars Haukaas.

- Mens Spekter forsøker å vri seg unna likelønnsproblematikken, holder Unio fast på at det er svært store likelønnsforskjeller. Vi forholder oss, som Likelønnskommisjonen og regjeringen, til at dette handler om et kjønnsdelt arbeidsmarked der kvinnedominerte yrkesgrupper systematisk får dårligere betalt enn mannsdominerte yrkesgrupper, var svaret fra Unios forhandlingsleder, Lisbeth Normann.

Unio krever et generelt lønnstillegg til alle på 2,5 prosent, og minst 5 prosent for ledere, spesialsykepleiere og jordmødre. I tillegg vil Unio ha en betydelig heving av minstelønnssatsene.

Ved sykehusene kan til sammen nærmere tusen medlemmer bli tatt ut i streik ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Nordlandssykehuset, St. Olavs Hospital, Helse Bergen, Helse Stavanger, Sørlandet sykehus, Oslo Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus og Sykehuset Østfold.

- Det å streike i helsevesenet vil alltid gå ut over tredjepart - pasientene. Vi har derfor valgt å skjerme områdene øyeblikkelig hjelp, syke barn, kreftpasienter og psykiatrien for på den måten ikke ramme de mest sårbare gruppene, sier Lisbeth Normann, forhandlingsleder for Unio i Spekterområdet.

Oslo kommune

Unio Oslo valgte også tidlig å bryte forhandlingene med Oslo kommune.

- Oslo kommune har ikke vist tilstrekkelig vilje til å komme oss i møte på likelønn, konstaterte forhandlingsleder for Unio Oslo, Terje Vilno allerede før forhandlingsfristen utløp.

For Unio Oslo er det avgjørende at årets oppgjør får en klar likelønnsprofil. I tillegg til et generelt tillegg på 2,5 prosent har Unio krevd en markert satsing på universitets- og høgskolegruppene.

I Oslo kommune er over 500 Unio-medlemmer tatt ut i første uttak, blant annet ved sykehjem og i skolehelsetjenesten. I hovedsak er det bydelene Nordstrand, Østensjø og Vestre Aker som vil bli rammet.

Staten

I Staten krevde Unio at regjeringen bidrar med en kvart prosent på årsbasis ekstra til sentrale, selektive tiltak for å sikre likelønn. Noe som utgjør i underkant av 300 millioner kroner.

Administrasjonsminister Rigmor Aaserud avvist at Soria Moria II-erklæringen innebærer et løfte om en likelønnspott på toppen av den generelle rammen for industrien.

- Likelønn handler om å prioritere innenfor rammen for frontfaget, ifølge statsråden.

I de økonomiske kravene legger Unio vekt på å få mest penger til fordeling sentralt. I tillegg til et krav om generelle kronetillegg ønsker organisasjonene 1,5 prosent til sentrale justeringer fra 1. juli og 0,5 prosent til lokale forhandlinger fra 1. august.

Unio tar ut cirka 2 500 medlemmer ansatt i staten - hovedsakelig i Oslo, Trondheim og Bergen. Her tar Unio ut ansatte i politiet og ved universiteter og høgskoler.

Fire mulige utfall

Løsning 1: I AFP-spørsmålet i tariffoppgjørene i 2008 og 2009 engasjerte regjeringen seg direkte i oppgjøret, gjennom brevveksling med partene. Dette kan også bli en løsning i dette tariffoppgjøret, hvis arbeidstakersiden blir enig om hvordan man skal sikre et løft for utvalgte kvinnegrupper i offentlig sektor. Det vil gi en økonomisk ramme over de 3 prosentene frontfagene fikk. Et generelt tillegg på 1 krone og en lavlønnspott på 50 øre per ansatt, er hovedinnholdet i tariffavtalen for frontfagene.

Løsning 2: Å ivareta "frontfagsmodellen" blir avgjørende. Det vil si at de offentlige ansattes lønnsvekst ikke må bli høyere enn i industrien. Da må arbeidstakersiden prioritere mellom høyt utdannede og lavlønnsarbeidere innefor rammen på 3 prosent.

Løsning 3: Oppgjøret i år handler ikke bare om hvor mye penger man skal gi i lønnstillegg, men også hvordan de skal fordeles. Unio, LO og YS ønsker generelle sentrale tillegg, mens Akademikerne og arbeidsgiversiden ønsker at eventuelle ekstra midler fra regjeringen skal fordeles lokalt og individuelt. Regjeringen stiller med ekstra midler som i større grad skal kunne disponeres i lokale forhandlinger.

Løsning 4: Hvis regjeringen ikke kommer arbeidstakersiden i møte er muligheten for streik overhengende. Så er spørsmålet om det vil bli streik i alle tariffområdene, og om alle fagforbundene i så fall tar en konflikt.