Mannsutvalget: 30 tiltak som skal bedre gutter og menns liv

Utvalget som har laget rapporten «Likestillingens neste steg», har holdt på siden 2022. I dag, 24.4., leverte de rapporten til Kultur- og likestillingsdepartementet. 

Mannsutvalget ble oppnevnt fordi gutter og menn ikke har vært godt nok inkludert og ivaretatt i utformingen av likestillingspolitikken og i den offentlige debatten.

Utvalget har bestått av 18 personer, av disse er åtte kvinner.

Mannsutvalget anbefaler tiltak på fire områder for å bedre menn og gutters liv:

1. Menn som omsorgspersoner

Utvalget mener menn og kvinner må ha like reelle muligheter til å forsørge seg selv og familien, derfor forslår de følgende tiltak:

• endre foreldrepengeordningen og rettigheter i forbindelse med fødsel 
• styrke nybakte fedre og medmødres rolle og rettigheter
• etablere trepartssamarbeid for bedre arbeid-familie-balanse i mannsdominerte bransjer 
• utvide meklingsplikten ved samlivsbrudd og foreldrekonflikter til seks timer før det kan reises sak for domstolene
• styrke domstolenes mulighet til å idømme delt bosted
• legge kompetansen til å flytte barnet innenlands til foreldreansvaret
• innføre økonomiske ordninger som fremmer likestilling 
• utrede lovfestet rett til ulønnet permisjon for omsorgsarbeid for personer utenfor den nærmeste familien 
• utrede rettslig rammeverk for barn i familier med flere enn to omsorgspersoner

2. Kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv

Det er spesielt forskjellene i skole- og utdanningsfeltet som tiltakene handler om.

Utvalget foreslår å: 

• innføre lekbasert læring i barnehagen
• innføre fleksibel skolestart 
• innføre mer praktisk og variert skolehverdag 
• styrke alternative opplæringsløp i videregående opplæring 
• sikre rett til læreplass 
• endre poengberegningen på vitnemålet fra grunnskolen og videregående opplæring 
• gjennomføre en nasjonal satsing for at flere unge skal velge og gjennomføre kjønnsutradisjonelle utdanningsprogram på yrkesfag 
• gjennomføre en nasjonal satsing for at flere menn skal velge og gjennomføre helse-, omsorgs, sosial- og pedagogiske fag i høyere utdanning
• endre opptaksregler til høyere utdanning 
• øke innsatsen for psykososialt arbeidsmiljø og mot trakassering og seksuell trakassering i arbeidslivet

3. Utsatthet og helse

Ensomhet og dårlig helse er viktige stikkord her, dette er tiltakene fra rapporten:

• nedsette et mannshelseutvalg 
• utrede et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft 
• gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for gutter og menn 
• gjennomføre en satsing på seksuell helse 
• øke helsepersonells kunnskap om menns helseutfordringer for å utnytte potensialet ved konsultasjon bedre 
• styrke innsatsen for å forhindre selvmord
• styrke tilbudene i psykisk helsevern, rusbehandling og fengsler
• etablere flere møteplasser for gutter og menn 
• motvirke sosiale forskjeller i barn og unges fritidsaktiviteter 
• etablere et fritidsklubbtilbud i alle kommuner
• gi bedre hjelp til ofre for ikke-familiær vold 
• styrke hjelpetilbudet til personer som utøver vold i nære relasjoner

4. Likestilling for alle

Her foreslås en rekke tiltak som skal bedre situasjoner som rammer gutter og menn:

• innføre kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven 
• innføre mer effektive virkemidler i likestillingspolitikken 
• revidere statistikksider og indikatorer for kjønnslikestilling
• skaffe mer forskning og kunnskap om menns likestillingsutfordringer

Rapporten kaster også lys over hvordan sykdom og død rammer menn og kvinner forskjellig. 

Menn har flere tapte leveår, mens kvinner har dårligere helse.

Dette gjelder gjennom hele vårt voksne liv, viser beregninger som inngår i sluttrapporten. Tallene er hentet fra det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet «the Global Burden of Disease Study – GBD». Tallene er fra 2019.

Selvskade, vold, rus og trafikk

Sykdomsbyrdeberegninger viser hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av helsetap og dødelighet.

– At menn har flere tapte leveår enn kvinner, er ikke spesielt for Norge, men sees over hele verden. Dette er knyttet til biologiske forskjeller mellom menn og kvinner, men også til forskjeller i risikoatferd og forekomst av risikofaktorer, sier forsker ved Senter for sykdomsbyrde Ingeborg Forthun, som har utarbeidet sykdomsbyrdeberegningene til Mannsutvalget.

Selv om de samme årsakene tar mange liv både blant menn og kvinner, er det likevel klare kjønnsforskjeller, særlig blant unge. Selvskade, vold, ruslidelser og trafikkulykker tar mange flere liv blant menn enn blant kvinner, viser tallene ifølge Folkehelseinstituttet.

Menns helse mot kvinners

Forskerne har sett på sykdomsbyrden totalt og har funnet de fem største årsakene til sykdomsbyrde blant menn: kreft, hjerte- og karsykdom, muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser og utilsiktede skader.

– For kvinner består topp fem av kreft, hjerte- og karsykdom, muskel- og skjelettlidelser, en samlekategori av ikke-smittsomme sykdommer og nevrologiske sykdommer, sier Forthun.

Samlekategorien «ikke-smittsomme sykdommer» omfatter gynekologiske sykdommer som mange kvinner blir rammet av.