facebook 2.jpg
  • Translate with Google
  • Oversett med Google

Hvor er det blitt av alle gutta?


Bare 1 av 10 som oppsøker helsestasjon for ungdom er gutter.

– Helsesøstre skremmer guttene bort, mener sykepleiere og sexologer. 

På slaget halv tre banker det på døren. En gutt i arbeidsklær smiler forlegent. Han blir invitert rett inn på kontoret til psykiatrisk sykepleier Per Vidar Nilsen. Nilsen lukker døren.

 

Flere gutter

Hit til Herrkules i Sarpsborg kommer det stadig flere gutter. Herrkules er et reint guttetilbud ved helsestasjon for ungdom, og har åpent to timer hver torsdag. Mens kun 15 var innom det første året Herrkules var i drift, i 2001, kom 407 gutter i 2011.

Helsesøster Tove Ødegaard tror økningen skyldes at tilbudet har vart en stund. Andre steder har helsetilbud til gutter blitt lagt ned fordi så få kom. Herrkules er finansiert av Sanitetskvinnene, som har fortsatt å gi penger til tross for magert oppmøte de første årene.

– I tillegg ser vi at flere gutter kommer på vanlig helsestasjon for ungdom, som både er for gutter og jenter, sier Ødegaard.

 

En av ti

Herrkules er et av få unntak. Vanligvis er det jenter som kommer til helsestasjon for ungdom. Bare en av ti er gutter, viser tall for hele Norge.

Jentene er fulle av spørsmål om kropp, seksualitet og prevensjon. Den offentlige debatten om ungdom og seksualitet avspeiler det samme: Når grensesetting, prevensjon og seksuell lavalder blir diskutert, er det ut fra jentenes problemer og behov.

Hvor er guttene?

 

– Alene foran internett

Ved Sex og samfunn, senter for ung seksualitet, er 25 prosent av de besøkende gutter. Det er langt over landsgjennomsnittet.

– Vi har reflektert over hvorfor. Vi tror årsaken er at gutter som kommer hit, får det de «bestiller». Vil de ha en klamydiatest, får de det, og så ferdig med det, sier Tore Holte Follestad, sykepleier og spesialist i sexologisk rådgiving.

For han og de andre ansatte ved senteret er det et viktig poeng å nå ut til begge kjønn.

– Gutter har blitt ensomme i sin seksualitet, sier Follestad.

– Før onanerte gutter sammen. De tok ikke på hverandre, men onanerte i fellesskap. Nå gjør de ikke det lenger, i frykt for at de kan oppfattes som homo. De sitter i stedet alene foran internett. Og de mangler kunnskap for å omsette det de ser på nett i praksis.

Undersøkelser viser at guttene foretrekker å ta opp sine mest private problemer uten å måtte vise ansikt. Anonyme nettbaserte svartjenester om ung seksualitet, som ung.no og klaraklok.no, har høyere gutteandel enn helsestasjonene.  

 

Røde prikker og skjev tiss

Er det et problem at guttene ikke vil snakke om seksualitet med helsesøster?  

– Ikke nødvendigvis, mener Ulla Leth Ollendorff, seniorrådgiver i avdeling for grupperettet folkehelsearbeid, faggruppe for   seksuell helse i Helsedirektoratet.  

– Guttene oppsøker helsestasjon dersom de er redd for å være smittet med seksuelt overførbare infeksjoner, får røde prikker eller tissen er skjev, sier hun.  

– Er det ikke nødvendig å fange opp guttene?  

– Jeg synes vi bør høre på brukerne, i dette tilfellet guttene. Guttene sier at de har mest bruk for helsestasjonen til konkrete problemstillinger om seksuell helse. Kondomer bestiller de gratis på www.gratiskondomer.no eller kjøper i kassa på butikken, sier hun.  

Ollendorff viser til en evalueringsrapport fra Helsedirektoratet, som konkluderer med at jenteandelen også i framtiden vil være høy, siden majoriteten av konsultasjonene handler om prevensjon og utskriving av hormonell prevensjon.  

 

– Ikke tilrettelagt

Men i Hordaland definerer Helsetilsynet den lave gutteandelen som et problem. Et tilsyn i 2008 avdekket en tendens der ni av ti besøkende ved helsestasjonen var jenter. Helsetilsynet skrev etterpå at det store problemet med helsestasjon for ungdom er at jenter og gutter bruker dette tilbudet så ulikt. Tilsynet påpekte at helsestasjon for ungdom er et viktig supplement for dem som ikke ønsker å bruke skolehelsetjenesten. Det kan blant annet gjelde dem som har behov for helsetjenester i skoleferier eller de som ikke går på skole.

Tilsynet konkluderte med at det er viktig at helsestasjonens tilbud er kjent og tilrettelagt på en slik måte at også guttene opplever det som et godt tilbud.

 

Et sted for jenter

– Det er ikke sikkert gutter vet nok om hvilket tilbud de kan få på helsestasjonen, utdyper Marta Egdetveit, rådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland.

 – Den blir nok av mange oppfattet mer som et sted der jenter kan få prevensjon.

– Er det et problem at guttene bruker helsestasjonene mindre enn jentene?

– Gutter kan også ha spørsmål rundt samliv og seksualitet, som seksuelt overførbare sykdommer og klamydiatesting. Guttene trenger også å bli kjent med egen seksuell helse, og det er også andre spørsmål gutter kan ta opp på helsestasjon for ungdom, sier hun.

Hun understreker at det er opprettet enkelte tilbud tilpasset gutter etter tilsynsrapporten. For eksempel et eget gutteprosjekt ved Engen helsestasjon i Bergen.

 

Alt mulig

Til Herrkules i Sarpsborg kan guttene komme med spørsmål om alt mulig. Det kan være ting hjemme, på skolen eller i fritiden. De kan få snakke med helsesøster, psykiatrisk sykepleier eller psykolog. Dersom de trenger det, kan de også komme til lege. De som jobber her har også tett kontakt med blant andre skolene i byen og utekontaktene.

Skolene er et viktig sted å rekruttere gutter.

– Men jungeltelegrafen er nok aller viktigst, mener Per Vidar Nilsen og Tove Ødegaard.

Kommunen har et eget team ungdom, som reiser ut til alle videregående skoler og underviser om seksualitet. De forteller også om helsestasjonen for ungdom og guttetilbudet Herrkules.

– Etterpå får vi gjerne flere på besøk, sier Nilsen.

– Ungdommene sier det blir enklere å ta kontakt.

 

Nyttig for flere

20 år gamle Martin Harridsleff er ofte innom. Han har brukt Herrkules i flere år.

– Har jeg noe på hjertet, tar jeg en telefon til Per Vidar, sier han.

– Veldig all right tilbud. Gratis og sentralt i byen.

Han opplever at gutter generelt er skeptiske til å snakke om seksualitet.

 – Mange synes det er flaut, tror han.

Han vet ikke om noen kompiser som bruker Herrkules, men tror flere gutter kunne hatt nytte av å komme dit.

– Ikke bare for å snakke om sex, men også andre ting.

Harridsleff synes det er ok å ha en mann å prate med.

Det tror også helsesøster Tove Ødegaard kan være en fordel.

– Noen gutter opplever det lettere å komme til en mann, erfarer hun.

 

Hore og madonna

Tore Holte Follestad tror mange gutter savner rollemodeller.

– Guttenes seksualitet blir oversett, og guttene selv mangler et språk, mener han.

– Mens dagens unge jenter har lært at de skal nyte, lærer guttene at de skal yte. Det går ikke begge veier. Jentene lærer å si nei og sette grenser, hvorfor lærer vi ikke guttene det samme? spør Follestad.

Kollega og psykiatrisk sykepleier Anne Julie Øverland Tøsse er ikke helt enig.

– Unge jenter lærer at de skal være sexy og lekre og attraktive. Samtidig skal de ikke glede seg over å ha sex. Jeg mener jentene må få lov til å si ja, sier hun.

Begge er imidlertid enige i at det er en dualisme i kravene til jentens seksualitet. Både jenter og gutter lever i dette spennet hvor jenter skal være både hore og madonna.

– Jentene er tildekket og avkledd samtidig. Guttene har vanskelig for å lese denne situasjonen. De blir usikre, og er ensomme i fortolkningen. Det krever en enorm vârhet fra guttene å manøvrere i dette, sier han.

 

Mangler forbilder

Follestad møter ofte gutter som angrer på sex.

– De kommer hit mandag morgen og angrer på det de gjorde i helga. Når vi spør skoleklasser om dette, tipper de aller fleste at det er mest jenter som angrer. Jenter skal liksom angre seg litt. Men vi erfarer at det oftest er guttene som har følt seg presset, som skulle ønske de hadde sagt nei, sier han. Follestad mener også det er en økende homofobi.

– Guttene opplever at de mangler maskuline forbilder. Det er en udefinert mannsrolle de skal inn i. De tror kanskje det er det ultramaskuline som er riktig, men opplever at det ikke er gangbart lenger. Og de er redde for å bli oppfattet som homofile, om de er for feminine.

 

Hijab og mange sexpartnere

Follestad tror mange gutter faller litt igjennom når det gjelder seksualitet.

– De vet ikke helt hva som er riktig, og hva som forventes, sier han. For jentene er det på mange måter motsatt: Forventningene er der – men de er delte:

– Vi har for eksempel jenter som kommer hit, tildekket med hijab fra topp til tå. De forteller om ubeskyttet sex med multiple partnere, men samtidig kan ikke jenta ta meg i hånda, fordi jeg er mann, forteller Follestad.

– Det er interessant for oss å registrere all denne tildekkingen. For førti år siden var det større polarisering i jenterollen: Enten var man ringforlovet og samlet på måkeservise, eller man gikk i studiesirkel og ville ligge øverst. Før det igjen, på 60-tallet, var det liggeplikt i ekteskapet, og jentene skulle ellers være «reine». Jeg synes å registrere at idealet om det reine og ubesudlete har kommet tilbake, sier Øverland Tøsse.

 

Dusjer med klær

Hos Sex og samfunn ser de med bekymring på at ungdom ikke ser hverandre nakne lenger. Den eneste referansen mange har til kropp, er pornotisser de ser på internett. Mangfoldet blir borte.

– Før så gutter andres tisser i dusjen etter gymmen. Men nå dusjer de i boxershorts, sier Anne Julie Øverland Tøsse.

– Dette begynte for ti-tolv år siden, forteller hun.

– Fenomenet startet på Oslo-skoler med mange innvandrere. Muslimske barn dusjet med klær. Guttene som dusjet nakne, ble i mindretall. De fikk høre av medelever at nakendusjing var stygt og påtrengende. Nå dusjer både jenter og gutter med klær, og det har spredt seg til hele landet, sier hun.  

– Mange er også redd for at de skal bli filmet, og at noen skal   legge det ut på nettet, påpeker kollega Follestad. 

 

Opptatt av størrelsen  

Øverland Tøsse synes det er synd at unge ikke lenger ser normale kropper.

– Det være seg under dusjing på skolen eller mormor som står naken med vaskekluten, sier hun.  

– Vi forklarer ungdommene som kommer hit at en liten tiss i slapp tilstand, kan bli stor i erigert tilstand. En stor og slapp tiss trenger ikke bli så stor. Det er derfor ingen som kan se hvor stor tiss man har i erigert tilstand i dusjen. Men guttene er veldig opptatt av dette med størrelsen.

 

Krafser i ung sex

Begge de to rådgiverne mener at samfunnet krafser i ungdommens seksualitet.

– Ungdom og seksualitet er et enkelt løssalgstriks, sier de.

 – Opplever dere større interesse for å diskutere unge jenters seksualitet enn gutters i offentligheten?

– Avkledde jenter er mer salgbare enn avkledde gutter – det er en årsak til at debatter om ungdom og seksualitet i mediene oftere dreier seg om jenter enn om gutter. I tillegg kommer det opplagte – at jentene kan bli gravide, ikke guttene, sier de.

– Mange som deltar i debatter om ung seksualitet, går i kjønnsfella, mener Follestad.

– Vi opplever at det er et forsøk på forferdeliggjøring av ungdommens seksualitet, det er på en måte kos med uhyggen, sier Øverland Tøsse.

 

Skremmer guttene

Om de lave guttetallene ved andre helsestasjoner for ungdom, har Øverland Tøsse og hennes kolleger en forklaring:

– Mange helsesøstre har en tendens til å ville utnytte øyeblikket: Har de først en gutt på kontoret, skal de spørre om alt fra mobbing til spisevaner og om de har kjøpt sex. Det får guttene til å skygge banen.

– En gutt fortalte at han rakk å fortelle navnet sitt til helsesøster. Så kom han ikke til orde. Det var spørsmål om alt mulig. Til slutt sa han irritert: Jeg har vondt i kneet. Kan jeg få snakke om det?

 

Bygger tillit

I Sarpsborg står to kompiser med ett i døra. De får spørsmål om de vil komme inn en og en. De velger å gå sammen. Etter fem minutter kommer de ut og spør etter veien til do. Kort tid etter smetter de inn igjen på Nilsens kontor.

På Herrkules går det mye i klamydiatesting. Men det kan være helt andre ting som er den egentlige grunnen til besøket. Det kommer gjerne fram etter hvert. Kanskje etter to-tre ganger.

– Vi svarer på bestillingen de kommer med, sier Per Vidar Nilsen.

– Vil de ha klamydiatest, får de det. Det kan være en måte å prøve oss ut på. Vi gir dem tid og tenker at hvis det første møtet er ok, kommer de igjen. Vi forsøker å skape tillit og relasjon.            

 

FAKTA

Sex og samfunn

Senter for ung seksualitet, eller Sex og samfunn, er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse. Senteret ligger i Oslo, og drives med midler fra kommunen og Helsedirektoratet.

Senteret ble startet 8. mars 1971 som Sosialistiske legers forenings klinikk for seksuell opplysning. Etter at abort ble selvbestemt, har selvbestemt prevensjon og selvbestemt seksualitet vært viktige saker.     

 

Herrkules

Hver torsdag mellom halv tre og halv fem er det åpne dører hos Herrkules, Sarpsborgs helsestasjon for gutter. Det er et gratis tilbud til gutter mellom 13 og 23 år.

Herrkules er et samarbeid mellom Sarpsborg kommune og Sanitetskvinnene.

Sarpsborg fikk helsestasjon for ungdom i 1995, men det var flest jenter som kom.

Herrkules åpnet i 2001.    

 

Ung sex

To av ti unge i alderen 16 til 24 år har aldri hatt samleie. 

Under 4 prosent har hatt samleie før fylte   14 år.

Guttene debuterer seinere med samleie enn jentene.

Ungdommer fra Nord-Norge har   oftere sex med en person av samme   kjønn enn landsgjennomsnittet.

Flere Oslo-ungdommer oppgir at de har hatt mer enn ti samleiepartnere enn resten av landet.

13 prosent har sitt første samleie med en de har truffet samme kveld.

18   prosent hadde ubeskyttet sex da de debuterte.

13 prosent brukte p-piller/p-ring/pplaster/p-sprøyte ved første samleie.

Flere gutter enn jenter sier at de hadde samleie akkurat første gang fordi de «var seksuelt opphisset»   og «fordi partneren ville det».

Flere jenter enn gutter sier årsaken til sitt siste samleie var at de «var forelsket/glad i partneren sin.»  

Kilde: Synovate/Helsedirektoratet 2009 – websurvey blant ungdom om seksualitet og prevensjon

 

Les mer:

Dette mener helsesøstrene

34 fikk p-piller

gutter.jpg

- Gutter har blitt ensomme i sin seksualitet.

KOMMENTARER

Nyhetsarkiv

DOKUMENTER