Etterlyser folkeskikk i praksis

Av: Nina Hernæs , 22.02.2012

Jenny Stranheim (22) måtte selv sørge for veileder sist hun var i praksis.

I et leserinnlegg i siste Sykepleien beskriver Jenny Stranheim praksisperioden forrige høst. Etter fem og en halv uke i praksis kunne hun telle antall dager med veilederen sin på én hånd.

Motvillig

Første dag i praksis fikk hun og medstudenten beskjed om at ingen sykepleiere var spurt om å være veiledere. Hun som ble spurt, vegret seg, men stilte til slutt. Men ferie og sykdom gjorde at antall praksisdager med veilederen ble få. Og når veilederen var borte, måtte Stranheim selv ta initiativ til å få en annen veileder.

Krevende

- Jeg forstår godt at sykepleierne ute er presset, presiserer Jenny Stranheim til Sykepleien.no.

- Det kan være krevende å ha studenter. Men jeg savner folkeskikk.

I innlegget forteller Stranheim at de ansatte en dag ble spurt om hvem som kunne være veileder denne dagen. En sa høyt og tydelig: Jeg skal ikke gå med noen student! Kollegene lo. Stranheim satt og hørte på.

- Jeg begynte å skrive ned opplevelsene, forteller hun.

Skolen støttet henne da hun ville sende teksten til Sykepleien.

I praksis

Stranheim vil dele opplevelsene fordi hun vet flere studenter erfarer å bli dårlig mottatt og å få dårlig veiledning.

- Veiledning er jeg særlig opptatt av, sier hun.

- Tok du dette opp med praksisstedet?

- Underveis måtte jeg selv ta initiativ til å få en veileder, og som regel satt jeg igjen med en følelse av at det beste ville vært om jeg hadde klart meg alene. Jeg sa jeg var misfornøyd da perioden var over. Min opplevelse var at lederen ble usikker og ikke ville snakke om det, sier hun.

Nå er Stranheim i ny praksisperiode. Denne gangen er hun veldig fornøyd.

- Nå har jeg fast veileder, som var klar da jeg kom, sier hun.

- Bra hun sier fra

Leder i NSF Student, Anna Mohn Sneve, sier Stranheims historie dessverre ikke er unik.

- Vi vet at studenter ikke får god nok veiledning, men det er ikke så ofte de sier fra, sier hun.

Sneve berømmer Jenny Stranheim for å ha skrevet leserinnlegg.

- Flere burde følge hennes eksempel, mener hun.

Skolens ansvar

Sneve lurer på hvor skolen har vært i denne praksisperioden.

- Læreren burde fanget opp at studenten ikke fikk veiledning, sier hun.

- I rammeplanen står det at skolen har ansvar for jevnlig veiledning, oppfølging og vurdering av studentene, påpeker hun.

- Dette var en åtteukers praksis. Da mener vi jevnlig skal være en gang i uken. Det bør være en selvfølge, sier hun.

Les mer:

Jenny Stranheims leserinnlegg

SKAL FÅ VEILEDNING: Studenter skal ha jevnlig veiledning, oppfølging og vurdering, ifølge rammeplanen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

KOMMENTARER

[Gi din kommentar]

06.03.12 - Ingen unik historie,dessverre (Ive)

Dessverre så er nok dette ingen unik historie. Jeg er selv sykepleier og høgskolelektor. Ofte ser vi det som beskrives ute i praksis. Studentene blir gående mye alene og får ikke den oppfølgingen de har krav på. Å være student i praksis er vanskelig, det er mange krav som stilles, både fra skolen og fra praksis. Studenter jeg har møtt har ofte sagt at de er i en sårbar situasjon, og føler seg lengst nede på rangstigen. Det klages på at nyutdannede sykepleiere er for dårlige, men hvem har ansvar for dette? Studentene har ansvar for å oppsøke læresituasjoner, den enkelte utdanningsinstitusjon har ansvar for å finne gode praksisplasser, og praksis har ansvar for å tilrettelegge slik at studentene kan finne de gode læresituasjonene.Det er ikke riktig at studentene skal gå så mye alene eller alltid lære av medstudenter. Som en student sa til meg; Hvordan kan vi vite hva vi skal lære eller om vi har gjort en god nok jobb når ingen følger oss opp i praksis? Som lærere, sykepleiere og veiledere så er det vårt ansvar å ivareta morgendagens sykepleiere. Løfte de opp og fram, finne gleden med verdens beste yrke.

01.03.12 - HVOR ER KONTAKTSYKEPLEIERNE ? (frustret student)

Jeg har lyst å fortelle en historie fra praksis. Mitt ønske er at det skal stilles mye større krav til en kontaktsykepleier. I en av mine praksiser så gikk jeg sammen med en sykepleier som på morgen dro i møter etc, og kom tilbake sent på dagen. Hun kunne være borte fra ca klokka 08.30 om morgen å komme tilbake rundt 12-13. Dette skjedde mange ganger. Jeg måtte passe avdelingen alene , mens hun dro bort. Brukerne var ikke alltid inne på institusjon. Jeg tok dette opp med henne, men jeg følte hun igonrete hva jeg sa. Jeg stiller meg spørsmål: Kan vi ha kontaktsykepleiere sykepleiere som handler uanvsarlig og uforvsarlig. ? Skal det ikke stilles større krav til en kontaktsykepleier?

22.02.12 - Helt på egne bein. (Sykepleier. )

Jeg er nå ferdig på sykepleierutdanningen. En praskis periode gikk jeg uten kontaktsykepleier over halve praksisperioden. En praksisn periode varer i 8 uker. Når kontaktsykepleier var borte fant hun ingen jeg kunne gå sammen med. Det var mange studenter i avdelingen, slik at jeg som regel ble gående alene. I tillegg spurte jeg andre sykepleiere om jeg kunne få gå sammen med de, men siden de hadde student ble det for mye med 2. På midtevalueringen tok jeg dette opp med lærerveileder. Jeg tok dette opp med kontakt sykepleier at hvorfor skaffer du meg ingen jeg kan gå sammen med når du er borte.Da fikk jeg ingen respons på dette. Den siste uka da kom kontatsykepleier på banen, og da fikk jeg gå sammen med en annen sykepleier. Jeg har i ettertid tenkt forferdelig mye på denne praksisen, og for et elendig utbytte jeg fikk. Jeg følte jeg gikk i avdelinga som en assistent. Jeg håper det blir stilt mye større krav både til skolen, praksisplassen og en kontaktsykepleier. Jeg skulle ønske at skolen kunne stille større kriterier hvem som kan være kontaksykepleier. I tillegg skulle jeg ønske at alle kontaktsykepleier må gjennom praksisveiledning. Etter min oppfatning er det ikke alle som er sikket til å være kontaktsykepleier.

DOKUMENTER

COLOURBOX1043378.jpg (JPG)