facebook 2.jpg
  • Translate with Google
  • Oversett med Google

Gyllen smitte


– Gi oss bevis for at det er skadelig, ber helsepersonell når det påpekes at de går med smykker.
Mette Fagernes har dokumentert at ringer er en smitterisiko.

Sykepleier Mette Fagernes undret seg over at hun stadig så kolleger bruke ring når de var på jobb.

– I årevis hadde instruksen vært å jobbe uten ring, men likevel så jeg mange med ring. Ringbruken var stadig tema og vi diskuterte om det egentlig var så farlig. Vi kom ikke videre. Hun bestemte seg for å sjekke kunnskapsgrunnlaget. Det var tynt.

– Derfor bestemte jeg meg for å dokumentere, sier hun, som nå blant annet jobber med smittevern på Rikshospitalet.

Les også: Nei til øredobber i nord

Last ned tema i pdf.

Doktorgrad

Beslutningen førte til doktorgraden «Mellom viten og vilje – en studie om smitterisiko, atferd og holdninger knyttet til bruk av fingerringer blant helsearbeidere».

Fagernes disputerte for ett år siden.

Funnene hennes brukes nå som referanse av Verdens helseorganisasjon. Deres anbefaling er at helsepersonell skal ta av ringer, også glatte gifteringer, når de er på jobb.


Mer tarmbakterier

Mette Fagernes og hennes medforfattere fant at helsepersonell med ring på fingeren oftere har tarmbakterier på hendene enn de uten ring.

– Det jeg viste er at bruk av fingerring utgjør en smitterisiko. Det er en sammenheng mellom antall bakterier man har på hendene og antall bakterier som overføres til en annen ved for eksempel et håndtrykk, sier hun.

– Jeg mener at min forskning, sammen med annen forskning som er gjort de siste ti årene, viser at ringer øker forekomsten av sykdomsframkallende bakterier. Det gjelder både glatte gifteringer og pynteringer. Derfor bør ringene av.


Millioner av bakterier

– Her er en giftering.

Ledende spesialsykepleier Kirsti Hildur Nielsen ved ortopedisk operasjonsavdeling på Ullevål universitetssykehus peker på bildet av en petriskål. Oppi ligger en giftering, omkranset av noe som likner små fargerike bobler. I virkeligheten er det bakterier. På denne enslige ringen er det 70 bakteriekolonier. En av dem er identifisert som gul stafylokokk som danner penicillinase. Det betyr at den er mer motstandsdyktig mot antibiotika enn vanlige gule stafylokokker.

Ringen har sittet på fingeren til en som jobber i sykehuset. Kanskje en sykepleier, kanskje en lege. Den har antakelig fulgt med i alle arbeidsoppgavene fingerens eier har vært involvert i.

Kan hende har den vært med på å stelle sår. Eller servere mat.


En indikasjon

Denne ringen er en av mange som ble talt i Antismykkekampanjen, som ble gjennomført i Bevegelsesdivisjonen på Ullevål universitetssykehus. Som leder for divisjonens hygienegruppe opplevde Nielsen at smykker stadig var tema. Hygienegruppen ønsket derfor å gjøre noe med det. På oppdrag fra ledelsen iverksatte de en kampanje. De fikk hjelp fra både hygienesykepleiere og juridisk avdeling.

Så begynte de å telle smykker. Avdelingeneshygienekontakter og avdelingssykepleierne stod for tellingen.

På Ullevål er det ikke tillatt å bruke smykker når man har skiftet til arbeidstøy. Dette er det også gitt klar beskjed om fra klinikkledelsen til alle divisjonens avdelinger. Verken ring, armbånd, armbåndsur, kjede, øredobber eller piercing er tillatt. Alt dette ble telt. I tillegg talte de også andre ting som ikke tilhører uniformen, som for eksempel bruk av cap.

Nielsen presiserer at tellingen ikke er gjort vitenskapelig, men at den gir en indikasjon på hvordan det står til.


Uhøytidelig

I en svært uhøytidelig undersøkelse på Sykepleien.no svarer en av fire at de bruker smykker på jobb. Per 20.januar 2012, har 1178 svart. (se tabell nedenfor).

908 har svart at de ikke bruker smykker på jobb. 126 sier de bruker smykker på jobb, og 144 sier de bruker smykker av og til.

De som liker Sykepleien på Facebook bel også oppfordret til å stemme.

"Tror ikke alle svarer helt ærlig når man ser seg rundt i avdelingene!!!", kommenterte Inger Britt Hellangsdal.

"Enten eller. Jeg bruker ikke noe som helst. Men tror det er mange som ikke tror at giftering går under smykker:-)" skriver Cecilie Stensby Søreid.

 


 

Fire av ti brukte smykker

Alle ansatte i divisjonen ble informert om hva som skulle skje og det ble hengt opp plakater. De telte både ansatte på avdelingene og andre som hadde arbeidsoppgaver der, som anestesipersonell og portører.

Selve tellingen foregikk i to omganger. I første omgang ble de ansatte varslet om hvilken dag tellingen skulle foregå. I andre omgang ble de bare varslet om at det ville bli «i løpet av våren».

Resultatet var uansett det samme: 43 prosent av helsepersonellet gikk med smykker. At andelen var så høy, overrasket henne egentlig ikke.

– Det som overrasket meg var at andelen ikke gikk ned etter at vi målte første gang og informerte om funnene, sier Nielsen.

At fire av ti går med smykker stemmer overens med tellinger hygienesykepleier Kjersti Hochlin gjorde på hele sykehuset i 2008.

– Et nedslående resultat, sier hun.

– Da tenker jeg både på andelen smykker og kommentarer vi fikk. Flere mannlige leger svarte at de brukte gifteringen «for å dempe trykket».

Særlig gifteringen er vanskelig å ta av for mange.

– Men er giftering på jobb så viktig for forholdet, anbefaler jeg parterapi, sier Hochlin tørt.


Infiserte smykker

Gifteringen med de 70 bakteriekoloniene var et av smykkene det ble tatt avtrykk av og som ble sendt til dyrking. Dette var et tilbud til dem som ble telt med smykker på Bevegelsesdivisjonen. Prøvene ble anonymisert.

54 slike prøver ble tatt, hvorav halvparten ble dyrket i petriskåler og analysert av mikrobiologisk avdeling. I 19 var det hvite stafylokokker. I 3 var det gule stafylokokker. I tillegg var det acinetobacter i to skåler og bacillus i én. En skål var negativ.

Stafylokokker er vanlig i normal hudflora, men det er mye mer av dem på hendene til dem som bruker smykker. Stafylokokker kan gi komplikasjoner som sårinfeksjoner. Særlig funnet av acinetobacter bekymrer Nielsen.

– Dette er gramnegative staver som vi er veldig redde for på sykehus, sier hun.

– Jeg kaller dem Ole Brumm-bakterier. De liker seg både i tørt miljø, som i dokumenthyllene, og i fuktig miljø, som under ringer og i blomstervann. Hos dårlige pasienter kan de gi alvorlige infeksjoner.


Gir seg ikke

Nielsen forteller at hun for det meste har fått positive reaksjoner på kampanjen.

– Viktig og nyttig, har mange sagt.

Men ikke alle er like begeistret. «Kommer dere i dag igjen», var det en som sa. Da var smykkene på plass etter et midlertidig fravær under første telling.

Nå er hun klar for en ny runde.

– Vi vil telle på nytt.

Hun er sikker på at kampanjen førte til mindre smykkebruk.

– Vi opplevde stor interesse. I etterkant har jeg informert om funnene både i min egen divisjon og på andre avdelinger i sykehuset.

Særlig bildene av petriskålene med bakteriedekkede smykker har vakt engasjement.

Nielsen vet også om avdelinger som har innført «smykkekontroll» før rapporten. Men helt smykkefritt er det ikke blitt.

– Vi må informere enda mer. Jeg er overbevist om at det går an å oppnå målet, som er null smykker på jobb. Jeg og de andre hygienekontaktene gleder oss til å ta fatt. Vi venter bare på klarsignal fra ledelsen, så er vi i gang.


Ringenes herre

På nyfødt intensiv på St. Olavs Hospital i Trondheim står hygienesykepleier Anita Wang Børseth og smiler fornøyd.

Sykepleierne Charlotte Bernhardsen og Beathe Monstad Herfjord viser fram helt bare fingre. Det siste året har Børseth og kollegene på avdeling for smittevern brukt mye tid på å studere hender. De har gjentatte ganger talt ansatte med håndsmykker. «Nå telte hun meg også», er det noen som sier.

Arbeidet har gitt synlige resultater. Mens en telling i 2010 viste at 41 prosent av de ansatte gikk med ring og klokke på jobb, hadde andelen sunket til 34 i 2011. Men Børseth er ikke fornøyd før tallet er null. Det er også visjonen til administrerende direktør Nils Kvernmo. Han har forbudt både ringer og armbåndsur på sitt sykehus.

Kvernmo, som selv er sykepleier, peker på at sykehusinfeksjoner belaster pasientene og sløser bort samfunnets ressurser.

– Nå er det godt dokumentert at de med ringer og klokker har mer bakterier på hendene enn de uten, og at de dermed kan utgjøre en smitterisiko. Da er det ganske enkelt å si stopp, mener han.

Han har selv kuttet ring og klokke på jobb.

– Selv om jeg har en administrativ stilling, er jeg jo ute i sykehuset. Da vil jeg ikke risikere å glemme å ta av meg det jeg har på hendene.

Kvernmo lover å følge opp forbudet.

– Vi skal telle ringer og klokker og vil kreve at klinikkene rapporterer om smykkebruk, sier han.

– Dette går helt til topps i sykehuset.

sitat hygiene 2.jpg (Ingress 490)

Individualister

Men det er et stykke fra 34 til null. Det er betimelig å spørre hvorfor dette er så vanskelig. Hva er det som gjør at et tilsynelatende enkelt tiltak ikke blir fulgt?

Anita Wang Børseth opplever at mange gjør selvstendige risikovurderinger.

– Noen mener de er så gode til å sprite hendene at akkurat deres ring ikke utgjør noe problem, forteller hun.

– Vi har også kirurger som tar av seg ring og klokke når de opererer, men som tar dem på igjen når de er ferdige og skal gå visitt. Slike individuelle vurderinger vil vi ikke lenger gi rom for.

Et av funnene til Mette Fagernes var at også ringbærere med nyvaskete eller nyspritede hender hadde høyere forekomst av sykdomsframkallende bakterier enn de uten.

– I tillegg viser all forskning på håndhygiene at helsepersonell tror de er mye flinkere til å utføre håndhygiene enn de faktisk er, påpeker hun.


Lokale tradisjoner

Som del av doktorgraden undersøkte også Fagernes selvrapportert atferd og holdninger knyttet til bruk av fingerringer under klinisk arbeid. Et viktig funn var at ringbruk er knyttet til lokale tradisjoner. Fagernes ser derfor lederen som selve krumtappen ved endring.

– Avdelingslederne er nøkkelpersoner, mener hun.

– Det er enorme forskjeller fra avdeling til avdeling. Der de lykkes, er ledelsen med.

Anita Wang Børseth tror heller ikke hun kommer noen vei uten lederne.

– De er rollemodeller og må påse at prosedyrer og retningslinjer blir fulgt, sier hun.

– Smittevernet må foregå der hvor pasientene er.

Snart får lederne også et nytt verktøy. På St. Olav er retningslinjene for arbeidsantrekk, som også involverer ringer og klokker og andre håndsmykker, i ferd med å bli oppgradert til prosedyre.

– Retningslinjer er anbefalinger. Prosedyrer er sånn det skal være. Kanskje er det lettere å forholde seg til for de ansatte, sier Børseth.

I tillegg kan man føre avvik når prosedyrer ikke blir fulgt. Hun vil fortsette å sette smykker på dagsorden.

– Før følte jeg at jeg drev med politiarbeid, nå føler jeg det er mer lagspill.


Ikke god håndhygiene

Mette Fagernes tror ikke fravær av ringer og smykker er veien til frelse for smittevernet.

– Men det er en viktig brikke det er enkelt å gjøre noe med. Vi vet at sykehusinfeksjoner fører til ekstra liggetid, lidelse og dødsfall. God håndhygiene regnes som det viktigste enkelttiltaket innenfor smittevernet. Bruk av ringer er ikke forenlig med god håndhygiene, sier hun.


Hjem og lage middag

Akkurat hvor mange sykepleiere og andre helsearbeidere som går rundt med ringer og smykker, er det ingen som vet. Ingen vet heller eksakt hvilken risiko de utsetter pasientene sine for.

Men de utsetter dem for en risiko. Om ikke det skulle sette noen på smykkefrie tanker, kan det nevnes at ringene som har sittet på fingeren gjennom en hel arbeidsdag, gjennom stell og sårskift, også blir med hjem. Antakelig med en god porsjon tarmbakterier på slep. God middag!

Les også: Nei til øredobber i nord

Hygiene_StOlav_03.jpg
RINGTELLER: Anita Wang Børseth noterer fornøyd null ringer hos sykepleierne Charlotte Bernhardsen og Beathe Monstad Herfjord på nyfødt intensiv på St.Olavs Hospital i Trondheim.

KOMMENTARER

10.02.12 - Konsekvenser av ringbruk for brukeren? (OPerasjonssykepleier/hygieneansvarlig)
Det hjelper på en måte ikke å så at ringer ol ikke er tillatt når det ikke får noen konsekvenser at folk faktisk går med dem. For pasientene vet vi godt hva konsekvensene kan bli, men den ansatte kan jo bare ture frem som aldri før...og DETTE har alltid undret meg.
20.01.12 - Griser i vesenet? (Marit Waag)
Skulle ønske at pasientene ble kvalitetsbevisste på dette området og simpelten nekte å blii berørt av en besmykket helsetenesteansatt. Det er desverre mange som får emosjonelle problem når de må ta av seg gifteringen i embedets medfør, det er egentlig pussig at vi som omgir oss med blomstrende bestander av virus og bakterier er så overtroiske og bakstreverske når det komer til smykkehygiene. I oljenæringen, på sokkelen, er det ikke tillatt å bruke ringer, ingen gjør det, av sikkerhetshensyn.....