facebook 2.jpg
  • Translate with Google
  • Oversett med Google

Sykehjemsbråk i Oslo

Emneord:

- Avviksmeldinger som ikke fører fram.

- Usikkerhet om spesialiserte sykehjemsplasser.

- Ulik virkelighetsoppfatning på golvet og i administrasjonen.

Dette er noen av ingrediensene i suppa som nå koker i sykehjems-Oslo.

I midten av januar fikk NSFs tillitsvalgte Lillian Tømmerås og hennes kolleger ved Abildsø sykehjem i Oslo en beskjed hun sier kom som lyn fra klar himmel: Avdelingen hun jobber på skulle ikke lenger ha intermediære plasser.

I Oslo er det tre sykehjem som til sammen har 38 slike plasser, med mer utstyr og kompetanse enn vanlige sykehjemsavdelinger. Disse tre avdelingene er et spleiselag mellom sykehus og kommune. Myndighetene har framholdt intermediære plasser som gode eksempler på hvordan samhandlingsreformen kan møtes.

 

Fikk kontramelding

Derfor ble Tømmerås overrasket da hun hørte begrunnelsen: At intermediære plasser var en forløper for samhandlingsreformen, og at de nå skulle legges ned.

– Det var nytt for oss. Vi har lavt sykefravær, holder budsjettet og er faglig dyktige. Vi tar alle blodprøver og EKG-undersøkelser, og det har bare vært skryt å få om måten vi driver på. Jeg trodde virkelig intermediære plasser var kommet for å bli, sier Tømmerås.

Men ikke før denne beskjeden hadde sunket inn, kommer kontrameldingen 11. februar: «Vi tilbakekaller med dette vår oppsigelse for nærmere å kunne vurdere det totale sykehjemstilbudet i Oslo kommune», skriver sykehjemsetaten. Uten nærmere begrunnelse.

Kan grunnen være at NRK to dager før hadde vist at sykehjemstilbudet i Oslo ikke er som det burde? Dette vil ikke sykehjemsetaten svare på.

9. februar viste NRK Dagsrevyen kritikkverdige forhold ved Lilleborg sykehjem. Der manglet både sykepleiere og utstyr til å ta imot mange av pasientene som etter samhandlingsreformen i 2012 hadde blitt både flere og sykere. Sykepleierne måtte gå alene om natta med ansvar for 125 pasienter. Det var sendt 40 avviksmeldinger fra Lilleborg i løpet av 2012, 37 av dem hadde høy alvorlighetsgrad.

 

Gravde slim med bare hendene

Sykepleier Marthe Kristin Nereng fortalte i NRK-innslaget om en gang hun var alene på nattevakt: Hun måtte grave slim ut av halsen på en slagpasient med hendene fordi hun manglet utstyr for å suge det ut. Direktøren for sykehjemsetaten Per Johannessen, hevdet i NRK-reportasjen at han ikke hadde sett avviksmeldingene fordi de var blitt håndtert på et lavere nivå. Men Nereng selv opplevde ikke at avviksmeldingene førte til bemannings- eller utstyrsendringer, og etter den alvorlige episoden med slagpasienten, meldte hun både gjennom kommunens varslingstjeneste og til Helsetilsynet den 18. desember.

– Det var dråpen som fikk det til å renne over for meg. Jeg hadde gått i nesten ett år med dårlig samvittighet fordi jeg følte at jeg ikke fikk gjort en forsvarlig jobb, og sendt flere avviksmeldinger om uforsvarlig bemanning. Først på julaften fikk vi tillatelse til å leie inn en ekstra sykepleier på natt, forteller Nereng.

Helsetilsynet opprettet ikke tilsynssak fordi sykehjemsetaten da hadde gitt tillatelse til å leie inn ekstra sykepleiere for å sikre forsvarlig drift i påvente av saksbehandling av omgjøring/opprettelse av nye stillinger.

– Det er betenkelig at jeg måtte gå helt til Helsetilsynet før vi fikk tillatelse til å leie inn ekstra personell. Fra i dag er vi to sykepleiere på natt, sier Nereng når vi snakker med henne en uke etter dagsrevyinnslaget.

Les også Sykepleiens intervju med Nereng:

 

Byrådens redegjørelse

Den 13. februar må byråden for eldre, Aud Kvalbein (KrF), redegjøre for helse- og sosialkomiteen som følge av dagsrevyinnslagene. Hun mener at NRK har gitt et uriktig bilde når de hevder at avviksmeldinger verken er fanget opp eller fulgt opp ved den aktuelle avdelingen og at det mangler både utstyr og tilstrekkelig personell. Hun har fått vite av sykehjemsetaten at Lilleborg har hatt mulighet for å leie inn både utstyr og ekstra personell når det har vært påkrevd.

I redegjørelsen viser Kvalheim til at institusjonslederen ved Lilleborg har opplyst til syke-hjemsetaten at sykepleierne hadde tilgang til sug som var montert på oksygenflaske. Ved hjelp av sug og hender klarte Nereng å få frie luftveier hos pasienten.

– Det stemmer ikke, sier sykepleier Nereng til Sykepleien.

– Jeg hadde kun mine egne hender som jeg ikke engang fikk tid til å ta hansker på. Det var et sug der, men det hadde ingen fortalt meg om, eller lært meg å bruke. Jeg har fremdeles ikke fått opplæring i å bruke det, sier Nereng.

– Ifølge sykehjemsetaten ble episoden ikke meldt som et avvik, og de mener at den heller ikke skulle vært meldt som et avvik, sier Kvalbein i redegjørelsen.

– Det stemmer heller ikke, sier Nereng.

Hun meldte avvik på vanlig måte, tok kontakt med bydelen og meldte til Helsetilsynet, mens avdelingslederen tok kontakt med sykehuset som hadde skrevet ut pasienten.

 

– Alvorlig kvalitetssvikt

Ivar Johansen (SV), medlem av Oslo bystyre, synes Lilleborg-saken har avslørt en alvorlig kvalitetssvikt i kommunens avvikshåndtering. Sykehjemsetaten bruker Kvalitetslosen, et system for avviksmeldinger. Hvis ikke avvik blir lukket, går det videre etter 14 dager til neste trinn, en av områdedirektørene. Alle direktørene har tilgang på avvikene og kan kontrollere dem.

– Hvor det har stoppet opp i Lilleborgs tilfelle, er ikke godt å si, men det viser i hvert fall at rutinene ikke er gode nok på å utkvittere avvik, sier Johansen.

Når han blir spurt om årsaken til at noen av avvikene har blitt lukket uten at problemene har blitt løst, svarer Per Johannessen at det har vært gitt skriftlig og muntlig tilbakemelding til institusjonssjefen ved Lilleborg om at de fortløpende måtte vurdere behov for økt kompetanse på natt ut fra pasientsituasjonen, i påvente av endelig behandling av omgjøring av stillinger.

– Vil dere se nærmere på rutinene for å kvalitetssikre avviksbehandlingen bedre heretter?

– Etaten legger hele tiden vekt på å utvikle sine tjenester, noe som blant annet skjer ved tilbakemeldinger og bruk av et velutviklet elektronisk kvalitets- og avvikssystem, sier Johannessen.

 

Vurderer omstrukturering

Byråd Aud Kvalbein gikk i dagene etter NRK-reportasjen fra først å støtte sykehjemsetatens oppsigelse av avtalen om intermediærplassene, til å argumentere for en tilbaketrekking av oppsigelsen.

– Hvorfor skiftet du mening?

– Når det var så mye feilinformasjon i mediene som det var på mandag 11. februar, mener jeg at sykehjemsetaten gjorde klokt i å se på saken på nytt. Ingen plasser skal nedlegges. Men vi må omorganisere de intermediære avdelingene siden det ligger pasienter der som ikke er utskrivningsklare. Samhandlingsreformen trekker klare skiller mellom at sykehuset har ansvar for pasienten inntil sykehuset har skrevet dem ut, og kommunenes ansvar for pasientene etter at de er skrevet ut fra sykehuset, sier Kvalbein.

Etatsdirektør Per Johannessen forteller at oppsigelsen av avtalen om de intermediære plassene først ble gjort fordi ansvarsfordelingen og samarbeidet er endret etter innføringen av samhandlingsreformen.

– Tiden er nå inne til å vurdere sykehjemsetatens totale plasstilbud og eventuelle omstruktureringer for å tilpasse seg bydelenes behov, sier han.

– Hvorfor trakk dere så oppsigelsen av kontraktene tilbake?

– Vi vil på nytt vurdere situasjonen.

 

– Ikke logisk

På Abildsø sykehjem venter Lillian Tømmerås og kollegene spent på hva sykehjemsetaten bestemmer seg for. Hvis sykehusene ikke skal være med å finansiere de intermediære plassene lenger, vil det bety at det forsvinner en sykepleier, fysioterapeut og en halv legestilling ved avdelingen.

Institusjonssjefen på Abildsø sykehjem, Turid Mood, sier hun er vant til omstillinger og at de forholder seg til det etaten bestemmer.

– Jeg synes ikke det er logisk å legge ned intermediæravdelingene, men det viktige er at man tilbyr det som de ekstra syke pasientene trenger; korttidsopphold med høy kompetanse og spesialisert utstyr, sier hun.

Tillitsvalgte Lillian Tømmerås skulle ønske de fikk være med i den videre diskusjonen og vise dem som bestemmer hvordan disse spesialiserte avdelingene faktisk fungerer.

– Men det virker ikke som om de er interessert i å høre våre meninger. Det er pengene som rår, sier hun.

LillianTommeraas nett.jpg
TRUET SPESIALAVDELING: Lillan Tømmerås ved intermediæravdelingen på Abildsø sykehjem er redd for skjebnen til de tre intermediære avdelingene i byen dersom kommunen ikke vil opprettholde spleiselaget med sykehusene. Her skal hun måle EKG på en pasient. Foto: Stig M. Weston.

- Jeg synes ikke det er logisk å legge ned intermediæravdelingene. Turid Mood, institusjonssjef på Abildsø sykehjem

KOMMENTARER

07.03.13 - Gullgrube (mann)
Tusen takk for at vi har sykepleien.no. Det viser at vi ikke er aleine med utfordringer.

RELATERTE ARTIKLER


Nyhetsarkiv

DOKUMENTER