facebook 2.jpg
  • Translate with Google
  • Oversett med Google

Lite forebygging blant kommunepsykologene

Emneord:

Kommunepsykologene bruker arbeidstiden på individrettet behandling. Nesten ingen tid går til å arbeide forebyggende mot grupper eller hele befolkningen.

Det kommer fram i Folkeinstituttets rapport ”Kommunepsykologsatsingen i Norge i et folkehelseperspektiv”. Hensikten med rapporten har vært å skaffe kunnskap om kommunepsykologenes arbeidsoppgaver og prioriteringer. Rapporten er finansiert av Helsedirektoratet.

Selv om de fleste kommunepsykologene ser på forebygging som en viktig arbeidsoppgave, sier flere av dem at et tilbud til enkeltindivider som allerede har plager eller lidelser oppleves som mer presserende. To av tre jobber utelukkende med barn og unge, og i den grad de arbeider med voksne, er det i forbindelse med foreldreveiledning.

Divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet, Ellinor F. Major, mener det er viktig at kommunepsykologene kan utgjøre et lavterskeltilbud til personer som har psykiske plager, men etterlyser mer satsing på forbygging. Rapporten viser at kun 4 prosent av arbeidstiden brukes på tiltak rettet mot grupper eller hele befolkningen.

– Kommunepsykologene er en nyttig ressurs som kommunene kan bruke for å styrke sitt forebyggende folkehelsearbeid, sier Major.

 

Opplever krysspress

En-til-en samtalen har tradisjonelt vært psykologenes vanligste arbeidsform, og det er ofte det som forventes av en psykolog. Det er også dette som har vært fokus i utdanningene som tilbys i Norge, der man lærer lite om forebygging. Det gjelder både befolkningsrettede- og grupperettede tiltak.

En gjennomgang av studieplanene ved de fire universitetene som tilbyr psykologutdanningen viser at utdanningene ved universitetene i Oslo, Trondheim og Tromsø ikke inneholder noen forelesninger relatert til forebyggende arbeid, mens utdanningen i Bergen inneholder ett kurs i forebyggende samfunnspsykologi.

Halvparten av kommunepsykologene sier de ønsker å bruke mer til på forebyggende tiltak, men utfører i praksis nesten utelukkende individrettet behandling.

– Mye tyder på at psykologene i kommunene opplever at de befinner seg i krysspress mellom behandlings- og forebyggingsoppgaver, oppsummerer Ellinor F. Major.

 

Hovedfunnene

Resultatene viser at:

  • De fleste kommunepsykologene er relativt nye i sine stillinger og lite kjent med arbeidet i kommunale helsetjenester.
  • De fleste arbeider med kliniske oppgaver som samtaler med barn og unge samt foreldreveiledning, og dette opptar mesteparten av arbeidstiden deres.
  • Veiledning av andre ansatte i kommunen er en arbeidsoppgave som en stor del av kommunepsykologene bruker tid på og som de anser som viktig.
  • Lite tid blir brukt på forebyggende tiltak rettet mot grupper eller hele befolkningen.
  • Kommunepsykologene rapporterer at de ønsker å bruke mer tid på forebygging, veiledning av andre ansatte og undervisning, men at arbeidspress og etterspørsel etter samtalebehandling er hindringer for å få dette til.

 

Les: Kommunepsykologsatsingen i Norge i et folkehelseperspektiv

psykolog2[1].png
Halvparten av kommunepsykologene sier de ønsker å bruke mer til på forebyggende tiltak, men utfører i praksis nesten utelukkende individrettet behandling. Foto: colourbox.

KOMMENTARER