fbpx Prioriteringer Hopp til hovedinnhold

Prioriteringer

Prioritering. Ordet alle har hørt, men ikke alle vil akseptere betydningen av. Det kan være bra, for det handler om tid. Både i en prosess, og som en del av en handling. Er du en av dem som ikke tenker over tidspunktet en prioritering skal gjelde?

"All makt i denne sal", er et av de mange gyldne sitater om det norske stortings historie. Det er en stund siden.

Dagens regjering kunne i vel så stor grad pekt både mot Brussel og Børsen og tenke seg de samme tankene. Noen av støttepartiene i retning Nidarosdomen også. Men faktum er at dette i dag er betydelig mer situasjonsbestemt. Med en alltid nærværende økonomisk undertone. Hvem skal betale regninga? På kort eller lang sikt, kostnader må alltid fordeles. I samfunnet, som i helsevesenet.

Manglende investeringer kan være det dyreste en gjør, kostnadene kan bli betydelige både på kort og lengre sikt. Utdanning, kompetanse og kvalitetssikrende tiltak er bærende elementer i enhver framtidsstrategi. Gratis er ikke dette heller. Når kostnadene blir for mange i forhold til tilgjengelig bevilget budsjett, hva da?

Dagens regjering vil gi arbeidsfolk regninga: Arbeidstida i turnusyrker skal økes, fortrinnsvis i kvinnedominerte yrker. Pensjonsalder skal heves. NHO vil fjerne ei ferieuke for de over 60. Lista er lang, kursen er tydelig: Hold kjeft, spis is (og vær glad for at du har en jobb og bor i et land som gir deg den). Det samme landet har nå en politisk retning som øker all kapitalisert avkastning, flytter folkelig demokratisk makt ut av landet (Finanstilsynet til Brussel er siste eksempel), og en "integreringsminister" som ikke vil slippe til særlig mange.

I alt dette skal vi i Norge utdanne flere til høyere utdanning, rekruttere smartere og vinne kampen om de gode talenter og hjerner. For å lykkes må arbeidsfolk tas med også i planlegginga. Noe sier meg at vi må stake ut en ny kurs. Det kalles prioritering.

Annonse
Annonse