VISNINGSVALG

Forfatterinformasjon
  • Translate with Google
  • Oversett med Google

Bibliografiske databaser - Hvilke finnes og hva finner man i dem?

Emneord:
LUKK ALLE


I Sykepleien Forskning nr. 4 2007 fikk du en del tips om litteratursøking i evidensbasert praksis og forskning (1). I denne artikkelen skal vi se nærmere på noen aktuelle databaser.

Av Hilde Strømme  

Primær- og sekundærlitteratur

Forskningslitteraturen kan deles i primær- og sekundærlitteratur. Primærlitteratur er artikler skrevet om primærstudier (enkeltstudier). Sekundærlitteratur bygger på litteratur som allerede foreligger og er ofte sammenstillinger av flere studier. Den beste typen sekundærlitteratur er systematiske oversikter (systematic reviews). En systematisk oversikt oppsummerer og sammenstiller resultater fra alle relevante studier med en gitt problemstilling (2). Forfatterne må gjøre rede for hvor og hvordan de har søkt for å finne de studier som er med. De skal oppgi hvilke baser de har søkt i, og hvilke søkestrategier de har brukt, i de enkelte basene. Da er det mulig å sjekke om de har funnet alle relevante studier. Sammenstilling av resultater fra mange studier gir større og sikrere grunnlag for å trekke konklusjoner.

Når du skal finne svar på kliniske spørsmål bør du først lete etter sekundærlitteratur, og aller helst systematiske oversikter. Finner du en systematisk oversikt av nyere dato og god kvalitet kan du spare mye tid. Da kan du kanskje klare deg med å lese én systematisk oversikt i stedet for en lang rekke enkeltstudier. Eksempel: Den systematiske oversikten Effectiveness of solutions, techniques and pressure in wound cleansing (3) sammenstiller 14 randomiserte, kontrollerte studier.

Spørsmålet bestemmer ressurs

Hvilke baser du skal velge bestemmes av hva slags spørsmål du vil fi nne svar på (1;2;4). Let først i kilder for sekundærlitteratur. Hvis du ikke finner noen systematisk oversikt som gir svar på spørsmålet ditt, må du lete videre i kilder for primærlitteratur. Hvis du finner en systematisk oversikt som er noen år gammel, bør du i tillegg lete etter primærstudier som er publisert etter at søket som dannet grunnlag for den systematiske oversikten ble gjort.

Tilgang til baser

De fleste av basene som omtales her er tilgjengelige via Helsebiblioteket, www.helsebiblioteket.no (1). Hvis du har fagbibliotek der du jobber eller studerer, kan det være best å gå via dette bibliotekets hjemmeside når du skal inn i databaser. Mange bibliotek har lenker fra databasene til de elektroniske tidsskriftene biblioteket abonnerer på. Denne lenkingen virker sannsynligvis bare hvis du går til databasene via bibliotekets egen hjemmeside. Det kan også hende at ditt bibliotek abonnerer på mer enn det som finnes i Helsebiblioteket, et eksempel på dette er databasen Cinahl som ikke lenger finnes i Helsebiblioteket.

Baser for sekundærlitteratur

The Cochrane Library består av fl ere delbaser (5). Delbasen Cochrane Database of Systematic Reviews (Cochrane Reviews), inneholder fulltekst av systematiske oversikter produsert av The Cochrane Collaboration. De systematiske oversiktene i denne basen er omfattende og laget etter strenge kvalitetskriterier. I Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE eller Other Reviews) finnes strukturerte sammendrag og kvalitetsvurderinger av systematiske oversikter publisert i ulike tidsskrifter, rapporter og så videre. Delbasen Health Technology Assessment Database (HTA eller Technology Assessments) inneholder rapporter om medisinsk metodevurdering.

Clinical Evidence er ikke egentlig en database, men et elektronisk oppslagsverk. Her finner du systematiske oversikter om behandling av mer enn 250 ulike sykdommer/ tilstander.

The Joanna Briggs Institute (JBI) lager systematiske oversikter, hovedsakelig innen sykepleie og jordmorfag. På deres hjemmesider, www.joannabriggs.edu.au, finner du oversikt over det de har publisert.

PEDro eller The Physiotherapy Evidence Database inneholder referanser til systematiske oversikter og randomiserte, kontrollerte studier relevante for fysioterapi.  Avhengig av problemstilling, kan det være stoff i denne som også er interessant for sykepleiere.

Baser for primærlitteratur

Central (Cochrane Central Register of Controlled Trials eller Clinical Trials) er en spesialbase for randomiserte, kontrollerte studier. Denne er en delbase i The Cochrane Library (5).

Medline/PubMed er den mest brukte databasen i klinisk medisin (2). Den dekker et vidt spekter av fagområder innen medisin og andre helsefag, herunder sykepleie. Artikler fra cirka 4500 internasjonale tidsskrifter registreres i Medline. Medline fås via ulike leverandører. PubMed er gratis tilgjengelig (6). Medline fra leverandøren Ovid (7) er gratis for norsk helsepersonell via Helsebiblioteket. Innholdet i dem er det samme, bruk den du liker best!

EMBASE er også en viktig base. Den ligner mye på Medline i størrelse og type informasjon, men dekker andre tidsskrifter. EMBASE har spesielt god dekning av blant annet farmakologi og generell folkehelse (7). Det er en viss overlapping mellom EMBASE og Medline, men det er mye som finnes i den ene som ikke finnes i den andre og omvendt. For å gjøre et mest mulig fullstendig søk, bør du bruke både Medline og EMBASE.

Cinahl dekker sykepleie og helsefag i vid forstand (7). Den registrerer artikler fra drøyt 2000 tidsskrifter. Cinahl er ikke lenger tilgjengelig via Helsebiblioteket, men har du tilgang til et fagbibliotek bør du sjekke om de abonnerer på Cinahl.

British Nursing Index er en spesialbase for sykepleie og jordmorfag. Den registrerer artikler fra mer enn 200 engelskspråklige sykepleietidsskrifter (7).

SveMed+ er en svensk base som registrerer innholdet i skandinaviske helsefaglige tidsskrifter (8). Det er den beste kilden vi har til informasjon om skandinaviske forhold på skandinaviske språk.

Hvordan søke i basene?

Dessverre er det slik at man må søke på forskjellige måter i forskjellige databaser. Det finnes likevel noen generelle prinsipper som ble omtalt i Sykepleien Forskning 4/07 (1). Mange bibliotek tilbyr skriftlige søkeveiledninger som kan være til god hjelp, søkeveiledningene som er oppgitt i referanselisten (2;5-8) er gratis tilgjengelige på www.ulleval.no/medbib. Det kan også være smart å be om hjelp fra en bibliotekar når du skal søke. Nedenfor nevnes noen av de viktigste særtrekkene ved basene som omtales i denne artikkelen. Et godt råd som passer på de fl este databaser: Finnes det både enkel og avansert søkefunksjon; bruk den avanserte!

I The Cochrane Library kan du søke i alle delbaser samtidig. Her er det svært viktig å huske å søke på alle synonymer (5). Dersom du glemmer et synonym, kan du gå glipp av viktig informasjon! Eksempel: Leter du etter informasjon om trykksår må du søke på: pressure sore, pressure ulcer, decubitus, bedsore og bed sore. Synonymer kombineres med OR.

Clinical Evidence er mer et oppslagsverk enn en database. Det er mulig å søke i den, men det er bedre å lete seg frem i de ulike temaene. Klikker du på «Sections» får du opp en liste over alle de ulike delene Clinical Evidence dekker, akkurat som innholdsfortegnelsen i et trykt oppslagsverk. Fra innholdsfortegnelsen kan du klikke videre til aktuelle tema.

Joanna Briggs Institute (JBI) er heller ikke en database, men på hjemmesiden deres finnes oversikt over hva de har publisert. Fra menyen «EBP Resources & Services» finner du «The JBI Library of Systematic Reviews» som inneholder systematiske oversikter, og «Best Practice Information Sheet Database» som har kortversjoner av systematiske oversikter. Søkefunksjonen er ikke så god, det er derfor bedre å se igjennom de listene som kommer frem når man går via menyen nevnt over. «Best Practice Information Sheets» kan lastes ned gratis. Tilgang til fulltekst av hele systematiske oversikter krever abonnement. Nå har imidlertid disse blitt tilgjengelige i ProQuest som er gratis i Helsebiblioteket. Når du har funnet tittelen på en systematisk oversikt i JBI kan du gå til ProQuest via Helsebiblioteket og søke på tittelen til den systematiske oversikten for å få tilgang til fulltekst.

I PEDro kan du søke i tittel og sammendrag, men du kan også velge ulike typer av terapi, problem, kroppsdel og så videre fra nedtrekksmenyer.

I Medline, EMBASE, Cinahl, British Nursing Index og SveMed+ brukes faste emneord fra tesaurus (1). I for eksempel Medline heter trykksår pressure ulcer. Søker du på dette i Medline får du automatisk med alle synonymer for trykksår. Hvis du søker i en av disse basene (unntatt SveMed+) via Ovid-systemet (7) bør du velge Advanced Ovid Search, da får du god hjelp til å finne det rette emneordet. Hvis du søker i en av disse basene via EBSCO-systemet, bør du velge Thesaurus for å få hjelp til å finne det rette emneordet.

SveMed+ bruker de samme emneordene som Medline (MeSH). Et tips her er å først finne det rette emneordet Medline og så gå til Avancerad sökning og velge Sök på ämnesord (MeSH) og søke på MeSH-ordet du fant i Medline. Eventuelt kan du gjøre et «quick and dirty» søk i SveMed+ med det norske ordet du ville brukt. Hvis du får treff, kan du gå inn på en referanse og se på hvilket MeSH-ord som er brukt, notere dette og så søke på det som beskrevet over (8).

I basene Cinahl og British Nursing Index er det lurt å søke på tekstord (1) i tillegg til de faste emneordene. Det er fordi Cinahl ikke alltid har konsekvent indeksering, og fordi British Nursing Index bruker svært få emneord. Emneordene i British Nursing Index er dessuten ikke alltid spesifi kke nok. Husk alle relevante synonymer når du søker på tekstord!

Hvis du trenger å finne alt om et emne, for eksempel i forbindelse med forskning, bør du søke på både faste emneord og tekstord også i Medline (9).

For mange treff?

I en del baser vil du oppleve at du får for mange treff og dermed behov for å begrense. I baser som Medline/Pub-Med, EMBASE og Cinahl fi nnes en funksjon som heter Clinical Queries (6;7). Denne hjelper deg med å skille ut klinisk relevant informasjon, og bør være den første begrensningen du bruker. I de fleste baser finnes det også muligheter for å begrense på utgivelsesår, språk, alder, type artikkel m.m. Begrensning må alltid veies opp mot hvor mye du risikerer å miste (1). I en del tilfeller kan det lønne seg å bruke tid på å se igjennom forholdsvis lange treffl ister. Husk at i evidensbasert praksis skal man basere seg på den til enhver tid beste tilgjengelige kunnskap (10). Kanskje den beste tilgjengelige kunnskap ble publisert for ti år siden? Den finner du ikke dersom du begrenser til de siste fem år!

Referanser:

(1) Strømme, H. Litteratursøking i evidensbasert praksis og forskning. Sykepleien Forskning 2007;(4):264-5.

(2) Medisinsk bibliotek Ullevål universitetssykehus. Jakten på informasjon: en guide i informasjonsjungelen. 2008.

(3) Fernandez R, Griffi ths R, Ussia C. Effectiveness of solutions, techniques and pressure in wound cleansing. International Journal of Evidence Based Healthcare 2004; 2(7):147-67.

(4) Haraldstad AM, Christophersen E. Litteratursøk og personlige referansedatabaser. I: Benestad HB, Laake P, red. Forskningsmetode i medisin og biofag. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2004. s. 115-51.

(5) Medisinsk bibliotek Ullevål universitetssykehus. The Cochrane Library : En veiledning fra Medisinsk bibliotek. 2007.

(6) Medisinsk bibliotek Ullevål universitetssykehus. PubMed: En veiledning fra Medisinsk bibliotek. 2007.

(7) Medisinsk bibliotek Ullevål universitetssykehus. Ovidbaser: En veiledning fra Medisinsk bibliotek. 2008.

(8) Medisinsk bibliotek Ullevål universitetssykehus. SveMed+: En veiledning fra Medisinsk bibliotek. 2006.

(9) Jenuwine ES, Floyd JA. Comparison of Medical Subject Headings and text-word searches in MEDLINE to retrieve studies on sleep in healthy individuals. Journal of the Medical Library Association 92(3):349-53, 2004 Jul.

(10) Sackett DL, Rosenberg WM, Gray JA, Haynes RB, Richardson WS. Evidence based medicine: what it is and what it isn't. BMJ 1996 Jan; 13;312 (7023):71-2.

KOMMENTARER