DISKUSJONER

Tråkker på sykepleiere og ledere

Jeg har nå vært medlem i en del år, og vurderer sterk å avslutte dette. Bladene som kommer månedlig er gjennomsyret av negativitet. Artikkel på artikkel skrives det om at "det er så dårlig lønn", "Vi må kjempe for å jobbe mindre" "Vi må for all del aldri jobbe en eller to ekstra helger" noe man stort sett gjør likevel, "sykepleierne er ikke respektert i samfunnet" "sjokkerende uheldige hendelser" "utdannelsen er dårlig" og listen går videre og videre. NSF klarer fint å trykke ned sykepleierne selv i bladet Sykepleien. Vi blir nå oppfattet som sytete og grinete i resten av samfunnet og det er nesten forståelig. Leste akkurat om "sektimers dager" . Hva i all verden? Her klager vi på lønnen i det ene øyeblikket og så i tillegg ønsker vi å jobbe mindre, men for all del vi skal ikke jobbe mer helg? Dette henger jo ikke på greip. De fleste sykepleiere jeg kjenner jobber i full stilling og har en yrkesstolthet som det står respekt av. Men på en eller annen måte så er det så synd på oss, i følge NSF da, og da må det vel være det? I all denne propagandaen med rop om økt lønn, mindre arbeid, og mindre helg, forsvinner også lederne i hele diskusjonen. Når man kun kan jobbe 16 av 52 helger i året så sier det seg selv at man får et problem med å dekke helgene. "Ansett flere da vel" Ja for all del, vi må ha en god grunnbemanning. Det tror jeg løser svært mye, i ukedagene vel og merke. Men man kommer til ett punkt der ansettelse av flere personer fører til en opphopning av ansatte i ukedagene. Man kan ikke som leder forsvare at man er 10 sykepleiere på en mandag på 20 pasienter bare fordi at da får man i alle fall helgene til å gå opp. Diskusjonen har heller aldri dreid seg om å jobbe annenhver helg, så slutt å skremme sykepleierne med denne trusselen. Klar man ikke skal jobbe annenhver helg! NSF svikter lederne og bør rett og slett slutte med å representere sykepleiere så ensidig. Sykepleien må innebære mer enn klaging! Jeg leser heller min samboers økonomi-medlemsblad, da får jeg i hvert fall noe matnyttig som jeg kan lære av!

Pliktarbeid etter videreutdanning

NSF må gi juridisk bistand til sykepleiere som vurderer videreutdanning med lønn eller stipend. NSF må advare mot å inngå avtaler som er dårlige for sykepleierne! Videreutdanning i sykepleie er i mange tilfeller utdanning med lønn eller stipend betalt av framtidig arbeidsgiver. Tradisjonelt har det vært en avtale med rett og plikt til 2 års arbeid umiddelbart etter endt utdannelse. Avtalen mellom arbeidsgiver og sykepleier har i mange tilfeller vært mangelfull, men har heller ikke bydd på problem; Sykepleieren har hatt sikker jobb og lønn i 2 år. Arbeidsgiver har hatt sikker arbeidskraft i 2 år. Sykepleieren har oppfattet dette som 100 % stilling, så framt ikke annet var ettertrykkelig avtalt og at plikttjenesten skal utføres umiddelbart etter endt utdanning. I de senere år har arbeidsgiverne benyttet seg av muligheten til å tolke de mangelfulle avtalene i sykepleierens disfavør. Dette har vært tolkninger som har kommet uventet på sykepleieren. 1. En av problemstillingene er arbeidstid pr. uke. På NSFs Facebookside, 20.03.2014, berettes det om Jeanette Andreassen på Nordlandsykehuset som bare fikk 45 % stilling i to år. Hun hadde forventet 80 % stilling. Jeanette kommer da i en økonomisk vanskelig situasjon. Ingen kan leve av 45% lønn. Det må derfor presiseres i avtalene at det er 100 % stilling i 2 år som gjelder. 2. Hvordan skal deltidsstilling håndteres med hensyn til plikttjenesten på 2 år? Hvis sykepleier ønsker f eks 50 % stilling og dette innvilges, skal da plikttjenesten fortsatt være 2 år eller blir den forlenget til 4 år? Må presiseres i avtalen. Hvis den andre avtaleparten, arbeidsgiver, ikke er villig til å holde avtalen mht 100 % stilling, men tilbyr mindre. Hva skjer da? Er dette et avtalebrudd som gjør at sykepleieren kan velge å heve hele avtalen og derved slippe plikttjenesten? Hvis arbeidsgiver tilbyr 50 % stilling, kan sykepleieren akseptere dette, men uten at det har som konsekvens at plikttjenesten utvides fra 2 til 4 år? Dette må i så fall presiseres nøye, slik at arbeidsgiver i ettertid ikke har mulighet til å hevde at det var sykepleieren som ønsket halv stilling, og ikke arbeidsgiver som ikke tilbød mer. Hvis arbeidsgiver tilbyr mindre enn 100 % stilling i 2 år, er avtalen oppsagt? I så fall kan lønn reforhandles til sykepleierens gunst. På den annen side er det ikke sikkert at sykepleieren vil være tjent med at avtalen rett og plikt til arbeid opphører. Sykepleieren må i så fall konkurrere med eventuelt andre søkere, og kan risikere å ikke bli tilbudt en deltidsstilling i det hele tatt. 3. Et annet tema er tidspunktet for avvikling av plikttjenesten. Det normale er plikttjeneste de første 24 månedene etter endt utdanning. Hva med svangerskapspermisjon? Det må spesifiseres i avtalen. På Sykehuset Innlandet, Gjøvik, oppstod en annen situasjon. Intensivsykepleieren fikk arbeide en del av plikttjenesten og ble deretter permittert pga dårlig økonomi. Sykehuset Innlandet hevdet da at sykepleieren måtte komme tilbake til Gjøvik ved en senere anledning for å fullføre sin del av kontrakten. Dette gjorde at hun ikke kunne ta fast stilling på annet helseforetak, fordi hun måtte ha mulighet til permisjon uten lønn for å flytte tilbake til Gjøvik for å fullføre kontrakten. Hvis ikke ville sykehuset saksøke henne for kontraktsbrudd. For å unngå advokatutgifter hun ikke hadde råd til, sa hun opp stillingen på Rikshospitalet. En kontrakt må derfor presisere hva som skjer hvis sykehuset ikke er villig til å sysselsette sykepleieren i kontraktstiden. Jeg mener selvsagt at da avkortes også plikttiden. Men skal da sykepleier få en "sluttpakke" som kompensasjon for å være overtallig? Mange virksomheter som er eid av staten tilbyr sluttpakker, men de er vanligvis organisert som et aksjeselskap og ikke et helseforetak, så jussen blir ikke nødvendigvis lik. 4. Hva skjer hvis sykepleieren avbryter utdannelsen og derved ikke kan gjøre tjeneste på den avdeling som var planlagt? Årsakene kan være å stryke til eksamen, bli syk eller ombestemme seg med hensyn til utdannelsesvalg. Avtalen må presisere hva som skjer med lønn/stipend. Må sykepleier tilbakebetale lønn eller stipend fra studietiden? i så fall hvordan beregnes dette? Når skal pengene betales tilbake? Likviditeten til en student er ikke god. Hva skjer med plikttjenesten? Vil sykepleieren ha plikt til å arbeide for arbeidsgiver på gammel arbeidsplass? Ny arbeidsplass? Et annet sted på institusjonen? Hvor lang blir i så fall plikttjenesten? Blir plikttjenesten bare de vanlige 2 årene eller resterende studietid + 2 år? Problemstillingen ovenfor er ikke det som faglig interesserte sykepleiere tenker mest på, vil jeg tro. Jeg synes å se en mer kynisk personalpolitikk fra helseforetakene i de senere år enn tidligere, der viljen til å sette personer som Jeanette Andreassen i en meget vanskelig økonomisk situasjon er til stede. Behovet for en aktpågivende fagforening er større enn noen sinne. Jeg oppfordrer derfor sykepleiere å kontakte NSF før kontrakter signeres for å få juridisk bistand. NSF må på nettsidene gjøre leserne oppmerksomme på helseforetak som tilbyr avtaler med fallgruver.

Nyutdannet

Hvem har ansvar for de nyutdannede? De med ærekjære m/ hjerte i hånden. Dette har jeg spurt meg selv flere ganger. I mitt tilfelle, tok ingen ansvar. Jeg beg i et sommervikariat på en medisinsk avd hvor jeg hadde jobbet om somrene når jeg var hjemme i feriene. Jeg ble først lovet syv opplæringsvakter, så fordi jeg hadde jobbet der som ass, fem vakter. Det fantes ikke noe opplegg for opplæring av ferske sykepleiere, ingen som var interessert.Det skulle visst være en fadderordning der, denne så jeg ingenting til. Det endte med at jeg fikk 1 1/2 av de en gang syv opplæringsvaktene. Deretter skulle jeg være klar, KLAR til å ha det fulle å det hele ansvaret. Men hva med alle de banale tingene (ikke paskontakten) men det adm. rundt pas. Alt fra utfylling av undersøkelssesskjema til utskriving/ overflytting av pas i PAS. Dette er jo slik jeg ser det naturlige elementer i en opplæringsfase. Ting/programmer som kan variere fra sykehus til sykehus. Jeg hadde tatt Spl i en annen by med totalt speilvent opplegg av skolen i den aktuelle byen. Det viste seg etterhvert at de andre nyutd hadde vært på avd i praksis samme året. Med alt friskt i minne! Sikkert veldig greit for de? Men hva med oss andre?! Etter dette har jeg vært på andre avd litt på løst, men den nærmest ikkeeksisterende opplæringen følger meg hvorenn jeg går på huset. Da alle avd forventer at man har fått skikkelig opplæring på den avd hvor man faktisk starter. Dette vil si at de tilbyr de en til to vakter for å blir kjent på avd deretter er du igjen klar for ansvar. Men hva når man ikke har fått opplæring fra byrjan av?! Når stemmen er svak? Når man gjerne vil passe inn? Hva da?!

Sykepleier - yrkestips?

Hei! Jeg lurer på om noen har tips til hva man kan jobbe som når man har sykepleieutdanning. Jeg ønsker ikke å ha mye av pasient- eller pårørendekontakt da jeg har funnet ut at dette ikke er noe for meg. Men selve yrket liker jeg jo, og vil jobbe med noe innenfor utdanningen jeg faktisk har tatt. Jeg har hørt om f.eks. forskning, forsikring, søknadskontorer, arkivjobber etc. Kom gjerne med spesifikke jobber og jobbsteder!

Ernæring som sykepleier oppgave

I siste sykepleien forstår jeg Berit Daae Hustad slik at hun mener at væske inntak og ernæring generelt er noe som er en legeordinasjon. Dette kan ikke være riktig selv i livets sluttfase. Jeg føler at måten disse etiske tolkningen kommer frem på så er det nesten en ansvarsfraskrivelse for sykepleiere. Innledningsvis sies; væske og ernæring er en medisinsk forordning for så å vise til paragraf 2.10 som sier at sykepleierne deltar aktivt i besluttningsprosessen om livsforlengende behandling. Aktiv blir her oversatt til 'å gi råd'. Jeg reagerer også på setningen 'pasienter som ønsker å drikke skal få det så langt som det er rimelig å fortsette' , hva betyr dette egentlig? De stedene som jeg har arbeidet har alle tolket pasientens generelle ernærningsbehov som en av menneskenes grunnleggende behov som sykepleier skal ivareta. Legen kommer først inni bildet der det er en medisinsk behov for spesielle dietter. Ofte vil dette allerede være ivaretatt av en sykepleier. Døende pasienter skal selvfølgelig få spise og drikke så lenge de SELV ønsker, også om de behøver hjelp eller hjelpemidler.

Sykepleiestudent med autisme

Kan en sykepleierstudent ha autistiske trekk og fortsatt bli en dyktig velfungerende sykepleier? Har noen erfaring med dette?

Abort - reservasjonsretten

Jeg blir opprørt av at det i de to siste nummeren av "Sykepleien" har vært artikler om reservasjonsretten, som får det at fremstå som at hele NSF er imot reservasjonsretten. Jeg synes det er dårlig at ta opp dette som en selvfølge, uten å problematisere det. På s. 14 i Sykepleien 13(2013) står det: "Forbundsleder Eli Gunhild By sier NSF er stekt imot at helsepersonell kan få reservere seg mot helsetilbud de skal gi befolkningen." I min mening er abort ikke et "helsetilbud". Helse innebærer å fremme liv, men abort er å ta et liv! Ikke er det helsefremmende for kvinnen som er involvert heller (1). Ja til reservasjonsretten! (1) http://www.sykepleien.no/fagutvikling/fagartikkel/1240215/far-angst-og-depresjon-etter-abort-?p_document_id=1240215

Sykepleierutdanning

Jeg reagerte på bildet av en sykepleierstudent som legger inn en veneflon på sin medstudent ikke har på seg hansker (fra Sykepleien nr.10/2013). Dette er i strid med grunnlegende smittevern prinsipper. "Pasienten" kan få en farlig infeksjon fra Stapholococcus som finnes på hud, og studenten risikere å få kroppsvæske (blod) på hendene sine. Videre, i Sykepleien nr. 13/2013 må en leder for sykepleieetikk forklare til studenter at taushetsplikt gjelder også pasienter i utlandet. Ikke rart at så mange sykepleierstudenter ikke greier å bestå kunnskapstester når deres forståelse av grunnleggende prinsipper er så mangefult. Jeg lurer på - hvor er lærere og veiledere deres?