Den psykiatriske pasienten
Store deler av min yrkeskarriere har vært tilbragt innenfor akuttmedisinen. For det meste har jeg jobbet som sykepleier på legevakt, i tillegg til et par somre i ambulansetjenesten. Før dette jobbet jeg som sykepleierstudent innenfor psykiatrien.
Når jeg tenker tilbake på vaktene jeg hadde innenfor psykiatrien så husker jeg at vi hadde lange rapporter om pasientene, vi snakket om diagnosene deres, GAF, MADRS, hvorfor pasienten nå var innlagt og hvilke problemstillinger pasienten hadde. Vi tok stilling til tilsyn og suicidalfare.
Innenfor akuttmedisinen og somatikken for øvrig opplever jeg en betydelig annerledes tilnærming til de psykiatriske pasientene. Både i forhold til hvordan en forholder seg til pasienten og til hvordan pasienten omtales. Dette er til dels skremmende og vitner om et ofte stort fravær av kompetanse og interesse for dette svært store fagfeltet.
Hvordan hadde du tenkt om du fikk denne rapporten av en kollega?
«Vi har en somatisk pasient inne på rom 5, han har en lang somatisk sykehistorie og kommer nå hit grunnet en somatisk problemstilling. Vi må få en lege til å gjøre en somatisk vurdering av han. Innleggende årsak er somatikk, han er ikke aggressiv.»
Etter en slik rapport hadde du neppe følt at du forstår godt hvorfor pasienten er her, hva han feiler og hvordan du best kan hjelpe han. Men det er nettopp slik psykiatriske pasienter ofte blir omtalt og rapportert om - av og til er disse rapportene så korte som «vi har en psyk. inne på rom 3». Det er som om en del av oss innenfor somatikken bare har valgt bort en stor del av pasientmassen. Paradoksalt nok så er det få ting vi irriterer oss mer over enn psykiatrisk personell som ikke kan forholde seg til somatikk, men vi er jo akkurat like ille, om ikke verre, i somatikken. Dessverre er denne pasientgruppen blant sykepleiere og leger i somatikken ofte en svært lite ettertraktet pasient, og jeg har faktisk sett folk gjemme seg eller raskt finne noe annet å gjøre når psykiatriske pasienter skal tas imot.
En pasient med en psykiatrisk problemstilling har akkurat like mye rett på god faglig behandling og sykepleie som en somatisk pasient. Vi bør tilstrebe at disse pasientene også får gode journalnotater, god observasjon, god rapport og god pleie. Vi sykepleiere liker ofte å si at vi er legens øyne på stedet og at våre observasjoner betyr noe. Det er derfor viktig at vi bruker denne dyrebare observasjonsevnen på de psykiatriske pasientene også, akkurat som på de somatiske.
Psyk, psykvurdering, vurdering av lege, uavklart m.m. er ikke fullverdige sykepleierdiagnoser eller gode nok grunner til henvendelser til for eksempel legevakt. Akkurat som at vi bruker begreper som brystsmerter, koronar sykdom, mulig cerebral hendelse, KOLS-forverring, kuttskade m.m. bør vi også i større grad kunne definere hvorfor den psykiatriske pasienten har oppsøkt hjelp. Jeg merker også selv at etter en god stund i somatikken er det vanskelig å sette ord på enkelte av de psykiatriske pasientene sine hovedproblemer eller grunn til henvendelse.
Pasienter innenfor psykiatrien har i en årrekke blitt stigmatisert, uglesett og underbehandlet. Norge er et land som jeg føler har kommet langt på dette området, og jeg synes det foregår mye bra arbeid innenfor psykiatrien. Det er viktig at også somatisk personell tar del i dette arbeidet og øker fokuset på psykiatri innenfor somatikken. Vi forventer at psykiatrisk personell forholder seg til somatikken, så en bør kunne forvente det samme andre veien.
Innenfor ambulansetjenesten har flere helseforetak lansert psykiatriambulanser bemannet med to ambulansepersonell og en psykiatrisk sykepleier. Enkelte legevakter har også tilbud om samtaler med psykiatrisk sykepleier på dagtid. Kanskje kan den psykiatriske sykepleierens rolle styrkes enda mer på legevakt og i akuttmottak. En tilstedeværelse av psykiatrisk sykepleier kan også bidra til å styrke kompetansen til de andre sykepleierne på den enkelte instans.
Akkurat som vi finner somatiske pasienter innenfor psykiatrien, finner vi også psykiatriske pasienter innenfor somatikken. Dette må aldri glemmes, og de fortjener akkurat like god sykepleie som alle andre.
