Færre, men bedre prosedyrer

Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer er et nettsted for ansatte i helsetjenesten. Målet er felles prosedyrer basert på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Det skal bidra til å sikre pasienter i hele Norge best mulig behandling.

Bakgrunn

Prosedyrer har tradisjonelt blitt utviklet i hver enkelt avdeling eller sykehjemspost, og man har i liten grad delt informasjon eller samarbeidet om prosedyrer på tvers av nivåer eller etater. Karin Borgen, prosjektleder for Prosedyrenettverket i Kunnskapssenteret, har 25 års erfaring som sykepleier fra akuttmedisinsk avdeling og har følt den manglende koordineringen av prosedyrer på kroppen.
– Jeg opplevde mange ganger å lete etter en prosedyre for så å ende opp med flere som ikke stemte overens, både på avdelingsnivå og mellom de forskjellige faggruppene, som fysioterapeuter, leger og sykepleiere, forteller hun.

Kartlegging

En kartlegging som ble foretatt av Kunnskapssenteret i alle norske helseforetak våren 2009, viste blant annet at prosedyrene ikke lå på nett, at det ikke fantes noen systemer for å koordinere prosedyrene og at det ikke fantes noen tverrfaglige metoder for å utarbeide dem.
– I starten ringte vi rundt til de forskjellige helseforetakene for å prøve å få en oversikt over hvilke prosedyrer som fantes. Ett foretak hadde for eksempel 39 forskjellige prosedyrer om sentralt venekateter, sier Borgen.

Reorganisering

Kartleggingen underbygget behovet for en reorganisering av prosedyrearbeidet i hele helsetjenesten. Målet er et felles prosedyrenettverk for alle landets helseforetak.
– Prosedyrenettverket er en måte å kommunisere den beste kunnskapen i alle faggruppene på, understreker Borgen.
– Slik kan vi bidra til likere behandling av pasienter og sikre at prosedyrene er i tråd med kunnskapsbasert praksis.

Færre prosedyrer

Sissel Frostad Oftedal, rådgiver i Prosedyrenettverket, mener hovedmålet med et nasjonalt nettsted for fagprosedyrer er å dele prosedyrer av god kvalitet. 
– Vi ønsker færre prosedyrer i omløp. Ved å dele gode og kvalitetssikrete fagprosedyrer kan man redusere både arbeid og kostnader som i dag brukes på å utvikle prosedyrer ved hvert enkelt arbeidssted, understreker hun.

Relevante arbeidsgrupper

Prosedyrene som i dag foreligger i nettverket, er utformet av fagfolk fra hele landet, basert på internasjonalt anerkjente anbefalinger, faglig erfaring og skjønn, helst i samarbeid med brukere. Helsebiblioteket ønsker flere bidragsytere i arbeidet med å utforme prosedyrer.
– Vi vil at fagfolk skal se på sine egne prosedyrer og kvalitetssikre disse, og få dem publisert i prosedyrenettverket.
Arbeidsgruppen som utformer prosedyrene består av personer fra alle faggrupper som prosedyren er relevant for. Det vil si at en gruppe som skal lage en prosedyre om blødning etter fødsel består av jordmor, gynekolog, anestesiolog og operasjonssykepleier. Prosedyrene sendes ut på høring i fagmiljøene i løpet av arbeidsprosessen. 

Tverrfaglig

Det er en styrke at arbeidsgruppene i størst mulig grad er tverrfaglig sammensatt, sier Oftedal.
– På den måten unngår vi at legen sitter med en prosedyre og sykepleier en annen for de samme arbeidsoppgavene. 
Oftedal viser til at det tverrfaglige samarbeidet om å utvikle prosedyrer samtidig bidrar til å styrke tverrfaglige nettverk og fagmiljøer som ellers kanskje ikke ville samarbeidet.
– Å lage prosedyrer krever at man gjør systematiske litteratursøk og kritisk vurderer forskning, og på dette området tilbyr Helsebiblioteket undervisning og metodestøtte. I tillegg arrangeres det kurs i prosedyreutarbeidelse med jevne mellomrom over hele landet, informerer hun.
Når prosedyren er ferdig sendes den til formell høring i helseforetaket, før den blir publisert på fagprosedyrer.no. 

Eksempler

Eksempler på nye prosedyrer som ble publisert i prosedyrenettverket i november og desember 2015 er: 

• Luftveier – pleuratapping, praktisk gjennomføring 
• Rehabilitering – Samvalg i målavklaringsprosessen 
• Hemostase – Vaskulær lukkeinnretning (Angio-Seal™), observasjon og tiltak 
• Dagkirurgiske pasienter – oppfølgingssamtale via telefon første postoperative dag
• Blodprøvetaking – kapillær

Ønsker samarbeid

Prosedyrene blir også oppdatert med jevne mellomrom, slik at de gjenspeiler ny forskning på området.
– Vi oppdaterer prosedyrene når litteratursøket de er basert på er mer enn tre år gammelt, forteller Oftedal.
– Da sender vi en påminnelse til arbeidsgruppen om å oppdatere prosedyren. 

Helsebiblioteket arbeider for å gjøre www.fagprosedyrer.no stadig mer nyttig for flere i helsetjenesten.
Oftedal og Borgen ber alle som er interesserte i å samarbeide eller bistå i arbeidet med prosedyrenettverket om å henvende seg på e-post: fagprosedyrer@kunnskapssenteret.no. 

Nettstedet er fritt tilgjengelig på Helsebibliotekets nettsider: fagprosedyrer.no