– Jeg klager mindre enn før

Det graves i Sør-Varanger kommune. Veien mellom flyplassen og Kirkenes sentrum er full av maskiner og avstengte kjørefiler. Trange og humpete strekninger lager kø. Sånn har det vært lenge, og sånn skal det være ennå ei stund. 

Forandret

Vanligvis ville sykepleier Tine Reneé Sætrevik irritert seg grønn over å måtte stampe i kø når det haster å rekke barnehagen på Bjørnevatn utenfor sentrum før den stenger klokka fire. Hun er alenemor og har ingen mann å fordele henting og bringing med. 
– Hvorfor må jeg alltid bli henta sist, sa sønnen Sander til henne her om dagen.
Men etter at hun i høst begynte å jobbe i Fjellhallen på kommunens transittmottak for asylsøkere, har hun liksom forandra seg. Selv om hun nå ofte må jobbe overtid og kanskje ikke rekker barnehagen, går ikke verden under for det. Hun har heldigvis sine foreldre i nærheten som ofte hjelper til med henting og middagslaging.

Mer takknemlig og engasjert

– Jeg klager mindre over småting i hverdagen. Jeg er blitt mer takknemlig for hva vi har her. At sønnen min har en trygg seng og at jeg har min familie i nærheten, sier hun hjemme rundt middagsbordet.
Hun og Sander har pølse i brød til middag, Sanders favoritt. Sætrevik får ikke lov å møte Sykepleien på jobb i Fjellhallen. Kommunen har bestemt at asylsøkerne skal skjermes for all presse, så hun har invitert oss hjem i stedet.

Ligger våken om nettene

– Jeg har nok blitt mer engasjert. Før brydde jeg meg ikke om nyheter. Nå er det nesten litt for mye. Jeg må få med meg alt som skrives om asylsøkerne. Jeg har blitt avhengig av å lese alle kommentarene og ligger våken om nettene og pønsker på hva jeg skulle ha svart dem. Jeg må nesten beskytte meg sjøl litt. Det er utrolig hva folk kan lire av seg i kommentarfeltene. Det er mye fremmedfrykt der ute.

Omgjort stilling

Tine Sætrevik er egentlig ansatt i halv stilling som flyktningsykepleier ved kommunens helsestasjon og halv stilling på medisinsk avdeling ved Finnmarkssykehuset, klinikk Kirkenes. Den 20. september ble stillingen omgjort. Nå er hun en dag i uka på helsestasjonen og resten i Fjellhallen, kommunens idrettshall hvor 150 asylsøkere til enhver tid bor i tre etasjers senger. De kan være der inntil fire dager før de sendes videre til ordinære asylmottak rundt omkring i landet. 
Tre andre sykepleiere jobber sammen med Sætrevik, deres stillinger er utlånt fra kommunen. En kommer fra sykehjem og en fra en rehabiliteringsinstitusjon. En kommer fra vikarbyrå.
Kommunen har skrevet kontrakt med UDI om bruk av Fjellhallen fra slutten av september til mars neste år.

Laget skjemaet selv

Sætrevik og kollegene sørger for å ta den aller første helsesjekken av asylsøkerne. Det gjøres ved hjelp av et intervju.
– Jeg henvendte meg til et annet transittmottak for å se hvilket skjema de brukte, men hørte ikke noe. Jeg fikk ikke noe fra UDI heller.
Så hun utarbeidet like godt et forenklet skjema basert på det hun bruker som flyktningsykepleier overfor de asylsøkerne som er direkte bosatt i kommunen. Skjemaet ble godkjent av smittevern- og kommuneoverlegen, og nå bruker de det samme i Bergen også.
– Vi spør om sykdomshistorikk, om de føler seg friske nå, hvilke medisiner de går på og om de har behov for noen nye. Om de har allergier og om de har vært utsatt for vold eller tortur. 

Kaldt

– Hvordan er helsetilstanden deres?
– Veldig bra. Hittil har ingen fått påvist smittsom tuberkulose i lungene. Men ungene og kvinnene går aldri ut, selv om vi oppfordrer dem til å få ungene til å gå på lekeplassen eller sparke litt fotball. De klager på kulden. Har de vondt i foten, er det kulden sin skyld. Det er bare 18 grader i Fjellhallen.
– Har dere tolker nok?
– Stort sett. Vi bruker tolk også for dem som snakker engelsk, for å unngå misforståelser.

Tuberkulosetesting

Etter denne første helsesjekken, skriver sykepleierne ut rekvisisjoner for røntgen og blodprøver (IGRA-test). Så kjøres asylsøkerne til sykehuset hvor de testes for tuberkulose. Fem timer noen ettermiddager og kvelder hver uke, samt litt på dagtid, sitter bioingeniører og sykepleiere klar med nålene, og radiografene tar røntgenbildene. De jobber frivillig overtid. 
Tre glass med blod og to røntgenbilder tas av hver person. Røntgen tas bare av de over 15 år. Seinere fører Sætrevik og kollegene på prøvesvarene i skjemaet når de kommer.

Må ha orden

Røntgenbildene kan si om asylsøkerne har tuberkulose i lungene, som jo er den smittsomme typen. De tolkes dagen etter. Blodprøvene kan si noe om tuberkulose andre steder i kroppen, men dette er ikke smittsomme typer. Glassene sendes til Tromsø og tar lengre tid å få svar på. Da er flyktningene sannsynligvis reist, og sykepleierne må ha orden i papirene for å finne ut hvor svarene skal sendes.
– Over 10 prosent har påvist smitte ved IGRA-prøvene, men dette er altså ikke den smittsomme typen. Røntgen har påvist tuberkulose i lungene hos noen, og disse har blitt isolert mens vi har tatt hosteprøve (ekspektoratprøve) for å påvise om det er smittsom type. Det har det hittil ikke vært, sier beredskapskoordinator ved sykehuset i Kirkenes, Geir Braathu.

Takknemlige

Før asylsøkerne ankommer mottaket, har bagasjen deres blitt behandlet for å drepe eventuelle småkryp og utøy.
– Hva sier asylsøkerne om all denne helsesjekkingen? 
– Ingen synes det er rart at vi gjør det eller at vi er helt «nazi». De er i godt humør og det virker som de setter pris på det og føler at vi bryr oss.
– Hva sier de om mottakelsen i Kirkenes?
– De er så takknemlige. De er kristne og muslimer om hverandre og stemningen er rolig. Og så hjelper de til. Jeg synes det er mye hyggeligere å jobbe med disse folkene enn nordmenn. Ei som kom og skulle levere varer til Fjellhallen, rakk bare å åpne døra på bilen, så hadde plutselig fem menn som stod utenfor og røykte, båret inn alle varene for henne. Det hadde ikke skjedd med norske menn!

Mye papirer

Sykepleierne fører alt på papir, ikke noe er digitalt. De har allerede flere permer med data. 
– Vi tar kopier av alt. Jeg savner noen til å avlaste oss med papirarbeidet og utsending av prøvesvar, sier Sætrevik.
– Hvor fort jobber dere? 
– Vi kan klare seks-sju stykker på en halvtime, men så kan det plutselig komme en det er noe med, og så går det en halvtime på den. I går gjorde vi helsesjekk på 40 stykker på fem timer. Det blir oftest overtid, og jeg blir sliten.
– Hvordan er kjønnsfordelingen blant asylsøkerne?
– Det er mest menn. Kanskje over 70 prosent. Rundt 20 prosent er barn og kanskje 10 prosent kvinner, anslår Sætrevik.
Hun synes lydnivået i fjellhallen kan være ubehagelig høyt med alle fjellveggene.
– Vi har forsøkt å fylle på med pappeskene med utstyr som vi lagrer rundt omkring for å dempe klangen.

Ett eller to bilder

En buss kommer rullende inn foran sykehuset i Kirkenes litt over klokka fem om ettermiddagen. Plutselig er det 65 personer inne i resepsjonen. Menn, kvinner og barn. Noen snakker lavt på arabisk. De geleides inn til laboratoriet og røntgenavdelingen hvor de slår seg ned på stoler på venteværelset og i korridorene rundt. Stemningen er rolig, mange surfer på mobiltelefonene sine. Det er gratis nett-tilgang på sykehuset.
En dame med gul crew-vest er den eneste tolken. Hun flyr inn og ut mellom gangene non-stop. Inne på et kontor med vidåpen dør sitter leder for radiologisk avdeling, Ranvei Sneve, foran datamaskinen. I det siste har hun jobbet fra morgen til seine kvelden hver dag. 
Hun leser forskriftene fra helsemyndighetene. I Kirkenes tar de to røntgenbilder når de tester for tuberkulose, et forfra og et fra siden. Det er mer enn minsteanbefalingene fra Folkehelseinstituttet. Nå er antallet asylsøkere imidlertid så høyt at de fremover vil gjøre som transittmottak andre steder i landet hvor det kun tas ett bilde.

Trenger flere

Myndighetene vurderer fortløpende endringer i gjennomføring av tuberkulosekontroll for å kunne håndtere et høyt antall asylsøkere. I Kirkenes prioriteres rask røntgen. Det er det viktigste for å finne smitteførende tuberkulose. Blodprøvetaking som kan avdekke latent tuberkulose kan vente, det er anbefalt tatt innen to måneder.
På bordet bak Sneve ligger stillingsannonser som må leses korrektur på. Der søker de etter en til to radiografer, helsesekretær/bioingeniør til både røntgen og laboratoriet, samt helsesekretær/assistent til røntgen. 

Etterord

• Siden transittmottaket åpnet har det vært cirka 2000 asylsøkere innom per 3. november.
• Etter at Sykepleien besøkte Kirkenes i midten av oktober, er det bygget et nytt transittmottak i kommunen: En leir ved flyplassen med rundt 600 overnattingsplasser.
• Rutinene i Fjellhallen er lagt om på grunn av den økte tilstrømmingen av asylsøkere. Nå utføres ikke lenger helsesjekk. I stedet tar sykepleierne seg av alle som trenger akutt helsehjelp.

• Den 3. november skriver Tine Sætrevik til Sykepleien:

  – Det har de siste ukene vært en del syke barn innom, flere har hatt oppkast. De fleste som vi har isolert har kastet opp med en gang de har kommet hit, mest sannsynlig på grunn av utmattelse. Vi tar oss av de som er gravide, passer på at de får den legeoppfølgingene de trenger. Vi oppsporer hvor folk som har mistenkt tub på røntgen har dratt, slik at vi får gitt beskjed til kommunene om å kartlegge personen. Vi ordner med medisiner til de som trenger det. Det er snakk om at vi skal begynne å vaksinere alle barn som kommer innom her. Det skjer endringer hver uke, i takt med økende mengde asylsøkere.