– Det er mulig å spare

Dame Christine Beasley er Englands nasjonale sjefsykepleier, en stilling som også står på Norsk Sykepleierforbunds ønskeliste for fremtiden. Forbundet har vedtatt å jobbe for dette, men ikke spesifisert hvordan en eventuell norsk sjefsykepleierstilling skal være.

Det britiske helsevesenet har fire av dem, i Wales, Skottland, Nord- Irland og England. Deres oppgave er å gi råd til helseministeren og andre organer om alt som har med sykepleie å gjøre.

Beasley sitt kontor er i helsedepartementet, midt i hjertet av parlamentsområdet i London. Rett over gaten ligger Downing Street, statsministerboligen. Beasley mener det er et stort pluss å ha en sykepleier så nær makten, en som kan tale deres sak, og gi et signal om at sykepleiere har en plass i ledelsen i helsevesenet. Hennes rolle er ikke å være fagforeningens talerør. Hun må sette seg inn i hva politikerne ønsker å oppnå, og deretter foreslå hva sykepleiere kan bidra med, forklarer hun. Så det går i faglige råd som skal sikre god kvalitet i helsetjenesten.

– Hører politikerne på rådene fra deg?

– Vel, svarer hun, med en liten latter.

– Det har variert hvor stort gjennomslag vi har fått, men jeg har alltid opplevd, etter å ha samarbeidet med fem helseministre, at politikerne er lydhøre overfor mine innspill. De er veldig opptatt av at helsetjenesten skal ha høy kvalitet. Da de store nedskjæringene ble vedtatt i fjor, var det andre sektorer det gikk hardere utover enn helse.

Enormt stort helsevesen

Beasley er i ferd med å avslutte jobben som sjefsykepleier, som hun har hatt siden 2004. Hun går av med pensjon i mai, midt i det som kanskje er den tøffeste perioden det engelske helsevesenet har vært igjennom. Det har kommet mange rapporter om negative konsekvenser de enorme budsjettkuttene allerede har fått. Nå må helsearbeiderne i tillegg manne seg opp til den største omorganisering helsevesenet noensinne har gjennomført, etter at den nye helse- og sosialloven ble vedtatt i mars.

Hvordan skal engelske helsearbeidere overleve dette? Det har kommet massive protester, men Beasley tar ikke del i dem.

– Det er klart vi gjerne ville vært disse kuttene foruten. Samtidig er det slik at helsevesenet er en enormt stor sektor som har vokst for hvert år, omtrent 4 prosent i gjennomsnitt siden det ble opprettet. Bare der jeg bor, er det for eksempel fem sykehus i nærheten. Det er for mange sykehus og helsevesenet er ikke effektivt nok.

– Er det mulig å spare denne summen, 20 milliarder pund, uten at det går utover kvaliteten?

– Ja, jeg tror det, men jeg sier ikke at det blir lett. Men uten en omorganisering av helsevesenet er det ikke mulig. Det er i de store, strukturelle forandringene det ligger mulighet for store innsparinger.

– Det har kommet mange historier om at kuttene har fått negative konsekvenser.

– Ja, jeg har hørt dem, og jeg sier: Fortell oss hva som har skjedd, og vi skal se om vi kan gjøre noe med det. La oss komme til bunns i det. Vi har også allerede sett gode eksempler på at sykepleiere har stått opp og foreslått hvordan jobbe på en annen og mer effektiv måte av god kvalitet.

80-tallet var verst

– Hvordan vil vanlige sykepleiere merke omveltningene?

– Ikke så mye i sin hverdag, men selvfølgelig ved at lønningene ikke vil stige og pensjonene blir lavere. En god ting er at vi ikke skal miste stillinger mot at lønningene fryses.

Beasley er bekymret for spesialsykepleierne. Siden alle funksjoner skal gås gjennom med tanke på bedre effektivitet, tror hun spesialsykepleierstillingene vil være utsatt i denne prosessen.

– Når du ser tilbake på periodene engelske sykepleiere har vært gjennom, hva husker du best?

– Det verste var i hvert fall 80-tallet. Da var vi også gjennom en stor innsparing, men det var utelukkende snakk om penger. Nå er det et sterkt fokus på at kvaliteten skal være bra. Vi skal spare, men også jobbe mer effektivt og bedre. Det var virkelig ille å se kolleger på arbeide hardt og likevel ikke klare å levere den kvaliteten vi ønsket. Vi hadde en følelse av at arbeidet vi gjorde ikke hadde betydning.

Beasley begynte i en vanlig sykepleierjobb på et sykehus i London i 1962. Først på slutten av 80-tallet rykket hun opp i en ledende stilling, og har etter det steget i gradene.

– Jeg må le ironisk når jeg tenker på hvordan jeg i min første tid som nasjonal sjefsykepleier måtte ta fatt på oppgaven med å bekjempe sykehusinfeksjoner. På 80-tallet forsvant vaskekontraktene en etter en i innsparingen. Man vasket mindre og mindre, og selvsagt økte bakterieproblemet.

Horror-historier

– Hvordan ser fremtiden ut for engelske sykepleiere?

– Utfordrende.

Hun konstaterer at sykepleierrollen har forandret seg gjennom hennes yrkesliv. Det er blitt flere tekniske hjelpemidler. Sykepleiere har fått mer kunnskap. Pasientene har andre forventninger, og forventningene vil øke videre.

– Men kjernen i faget er det samme som på Florence Nightingales tid: Å være behjelpelig overfor pasientene når de er på sitt mest sårbare og redde, understreker hun.

For fremtiden ønsker Beasley at sykepleiere skal heve stemmen og ikke være så passive, og understreker at hun generaliserer. Britisk media har de siste årene publisert en rekke historier om pasienter som har fått dårlig eller manglende behandling av sykepleiere på sykehus. Dette har gitt sykepleieryrket et labert omdømme.

– Når disse fæle mediehistoriene kommer, skulle jeg gjerne sett at sykepleiere tar til motmæle. Skriv e-post til redaksjonen og fortell at det ikke er slik på din arbeidsplass. Og pass på hvordan du omtaler yrket.

Hun mener at hvis en så stor yrkesgruppe som sykepleierne, på over 600 000, begynner å snakke mer positivt om sitt yrke, ville det ha enorm gjennomslagskraft, og forteller om noe hun opplevde hos sin lokale frisør.

– Der går jo praten og man overhører mye. Det viste seg denne dagen at damen i nabostolen var sykepleier. Hun var den som klaget over jobben sin. Jeg spurte frisøren om hun har lange og slitsomme dager. Nei, jeg har en fantastisk jobb, svarte hun. I slike settinger bør sykepleiere tenke nøyere over hva de sier.

Fakta:

Dame Christine Beasley har vært Englands sjefsykepleier siden 2004, og slutter i mai, 68 år gammel. Hun har hatt en rekke lederstillinger i det engelske helsevesenet.

I 2008 ble hun hedret som «Dame Commander of the Order of the British Empire», som ga henne rett til å bruke tittelen Dame, tilsvarende Sir for menn.

I september kommer hun til sykepleierkonferansen i Oslo.